Kidnappet [REWRITING]

Kapittel 13: Damon gjør motstand

Elena sin synsvinkel

Vi var rett utenfor inngangsdøren. Plutselig var jeg litt usikker på hva jeg kom til å se når jeg kom inn. Jeg håpet bare at de ikke hadde skadet Sam eller Damon.
Noe de helt sikkert har gjort. Caine hadde bundet hendene mine fast på ryggen min, så det var ikke vits i å prøve å stille av.

Caine åpnet døren og gliste til guttene som sto over Sam og Damon.
De var helt utmattet og fulle av blod.
Jeg så meg sjokkert omkring.

"Bra jobba gutta! Akkurat som vi snakka om, til og med litt bedre kanskje," sa Caine.

"Takk, sjef," sa Zack og smilte mot Sam og Damon.

"Det var sykt lett å ta dem da!" tilføyde Will.

Damon lå nede på gulvet, nesten helt utslått.

"Selvfølgelig vant dere. Fem mot to som er bundet fast er ikke akkurat fair!" sa Damon så høyt han kunne.

Stemmen hans sviktet litt, men han innhentet seg fort.

"Dere er bare en gjeng med feiginger!" skrek han, mens han stirret hatsk på Caine.

"Du er en sviker Caine. Du har vendt deg mot gruppen!" sa Sam, mens han prøvde å reise seg opp fra gulvet. Noe sol var vanskelig siden hendene og bena hans var bundet fast.

Guttegjengen stirret på Caine og ventet på et fornuftig svar. Caine vurderte situasjonen. Han gikk sakte til midten av rommet og stelte seg foran Sam. Han huket seg ned på bakken og tok tak i håret til Sam og røsket hodet hans opp, så Sam var nødt til å se Caine inn i øynene.

"Det er dere som sviktet gruppa. Det er dere som vendte dere mot gjengen. Dere hjalp denne hora med å rømme!" sa Caine, og pekte på meg.
"Det er flaks for dere at jeg fikk tak i henne, hvis ikke så hadde nok dere kommet i fengsel, om hun hadde sladra, jeg reddet dere," sa han likegyldig.

"Reddet oss?" sa Damon sint. "Du har langt ifra reddet oss din jævel! Jeg ville ha kommet i fengsel for livstid isteden for å være her med deg!"

Jeg ble sjokkert over det jeg hadde hørt. Jeg visste at Damon var sint på Caine, men jeg visste ikke at han hatet Caine SÅ mye.

"Det kan bli arrangert," sa Caine.

Han gjorde et håndtein mot Zack og han gikk ut av døren mens han tok telefonen opp fra lomma.

"Bind han fast i stolpen," kommanderte Caine.

Liam og Will tok Damon og bandt han fast til stolpen. Jackson holdt meg fast i den ene armen, mens Brandon holdt Sam nede på bakken.

Caine begynte å gå mot døren. Jackson dyttet meg ut av døren. Jeg fulgte ikke med, så jeg snublet og datt ned på bakken.
Han dro meg opp med et hardt grep. Will og Liam kom ut med Sam bare sekunder etterpå. Brandon lukket døren og innhentet Caine som gikk helt forrest.

"Hvor er det vi skal?" spurte Brandon.

"Til en gammel venn," svarte Caine og gliste.

"Hvem er det?"

"La oss bare si at han virkelig kan sine saker, og i dette tilfelle kommer det til å være nyttig å ha han som kontakt."

"Så... bor han langt unna?"

Caine trakk Brandon truende tett inntil seg.

"Vi må komme oss til bilen vår, så
kan du stille alle de dumme spørsmålene din. Men før den tid, bare HOLD KJEFT!" sa Caine og gikk bort fra Brandon.

Brandon tok den andre armen min i et ganske mykt greit.

"Du kan gå frem til Caine. Han vil sikkert snakke med deg," sa Brandon og kikket fremt mot Caine.

Brandon stoppet litt opp og lot alle de andre gå før oss. Jeg så på Sam når han gikk forbi. Hodet hans hang slapt ned og føttene hans subbet land bakken mens han gikk. Will og Liam måtte nærmest holde Sam oppe.

"Jeg beklager alt det som har skjedd med deg, Elena. Jeg skulle ønske at jeg kunne gjøre noe, men de er flere enn meg. Sorry for alt sammen."

Han så meg i øynene. Øynene hans var blanke som speil. Det så nesten ut som om han skulle gråte.
Vi gikk et stykke bak de andre nå. Jeg åpnet munnen og begynte å snakke.

"Hør her Brandon. Om vi får Damon tilbake, så blir det fem mot fire. Det blir Will, Liam, Zack, Jackson og Caine, mot du, meg, Sam og Damon. Det kan vi klare. Vi kan klare å rømme fra dem, Brandon."

"Men da er spørsmålet: hvordan skal vi få Damon tilbake, uten å rømme?"

"Caine!" ropte jeg av full hals.

Han var langt foran alle andre og hadde tydeligvis hastverk. Når han hørte meg rope stoppet han opp og lot de andre gå foran han.

Han gjorde tegn til at Brandon kunne gå.

"Ja, Elena?" sa Caine spørrende.

"Hva gjorde du med Damon?"

"Å, slapp helt av. Han kommer ikke til å være alene. Det er noen som kommer til å ta han med bak lås og slå."

"Din jævla dritt! Vi må tilbake og hente han med én gang."

"Det kunne vi ha gjort. Men jeg velger å la være."

"Du kommer til å angre på dette! Du trenger Damon, og det vet du innerst inne."

Han snudde seg sint mot meg, og tok et hardt grep rundt armen min.

"Jeg trenger ikke Damon til noen ting. Jeg er lederen, og du er bare en fange."

Han nærmest spyttet ut ordet 'fange' mot meg.
Caine dro meg med bort til Brandon og kastet meg mot han. Så gikk han forrest igjen. Caine var virkelig en som likte å ha makt. En som likte å være leder.
Caine var en som likte å herske som en konge.
Kong Caine. Det var det han kalte seg.

***

Vi var rett foran huset der hvor jeg var holdt fanget av Damon, Sam og Caine.
Caine gikk til bilen. Han fisket opp bilnøklene fra lomma si. Han satte deg i førersetet. Han ba alle de andre om å finne seg en plass i bilen.

De la meg og Damon i bagasjerommet. Det var varmt og klamt å være i bagasjerommet. Det var lite og trangt, så jeg og Sam lå tett inntil hverandre.

***

Bilen stoppet og bagasjerommet ble lukket opp av Will. Han dro Sam ut først. Liam og Jackson holdt han fast, men Sam var blek og slapp. Det så ut som om han var syk. Så dro Brandon forsiktig ut meg. Det har et sjokk å komme ut i lyset igjen.
I bagasjerommet hadde det vært svart som natten.

Vi var utenfor et stort, hvitt herskapshus.
Jeg visste ikke hvor vi var, men det tok flere timer å komme hit. Vi fikk bind for øynene og jeg viftet vilt rundt meg for å få det av, men de tok tak i armene mine og holdt meg fast.

- ding dong!

Det var dørklokka. Noen åpnet døren. Jeg kunne ikke se hvem.

"Caine, for en overraskelse å se deg igjen."

Det var en mann, det var helt sikkert.

"Jeg trenger hjelp," sa Caine.

"Stig på," sa mannen og vi gikk inn i huset.

______________________

Tusen takk for 800 lesere!❤️
Jeg blir så utrolig glad av dere☺️
V&C for mer!