Kidnappet [REWRITING]

Kapittel 14: Ikke den fødte leder

Elena sin synsvinkel

Jeg ble dyttet inn inngangsdøren til huset. Det luktet rent der inne. Og gulvet vi gikk på kjentes ut som marmor. Caine tok et godt tak i armen min, og Brandon slapp taket rundt meg. Jeg skjønte at det var Caine på grunn av håndgrepet hans.

"Ta av dem bindene for øynene," kommanderte mannen.

De tok dem av oss. Vi var i en stue. Vi sto rett ved noen sofaer, og en stol. Jeg hadde rett, gulvet var av marmor. Stuen var hjemmekoselig, den hadde en peis og en stor flatskjerms TV.

Mannen så ut som han var i midten av tjueårene. Kanskje 26-27 år. Han hadde mørkebrunt hår og bruke øyne. Han hadde en stripe av lyst hår i luggen.
Han var kraftig bygd og hadde et pent ansikt. Han minnet meg faktisk litt om Caine.

"Sett dere ned i sofaen," sa mannen og satte seg ned i den svarte skinnstolen midt i rommet.

De andre satte seg ned i de forskjellige sofaene. Mannen rettet blikket mot Caine. Så, så han på de andre guttene, og til slutt, på meg. Ingen sa noe, så Caine tok ordet.

"Sol sagt, så trenger jeg - vi, trenger hjelpen din, og..."

Caine rakk ikke å si mer før han ble avbrutt av mannen.

"Hvor er Damon?" spurte han undrende og så seg rundt i rommet.

"Damon? Hvorfor ble han plutselig et emne?"

"Han er lederen deres, og jeg snakker kun med ledere. Du er bare et null som vil ha min hjelp. Men om du vil ha hjelp av meg, så finner du Damon," sa mannen bestemt.

"Men..."

"Ikke noe men! Du skal finne ha nå, eller så går du og aldri kommer tilbake."

Caine så surt på mannen. Han snudde seg rundt og trampet mot utgangsdøren. De andre fulgte etter han og jeg hadde ikke noe valg. Jeg snudde meg en siste gang mot mannen som eide huset. Han gliste ekkelt mot meg. Jeg snudde meg brått, og så meg ikke tilbake.

Damon sin synsvinkel

Jeg hørte dem. Jeg hørte sirener fra bilene dems allerede. De var nærme, for nærme.
Jeg prøvde å få meg løs. Jeg klarte å reise meg opp og stå langs stolpen, men jeg klarte ikke å få hendene fra hverandre.
Jeg bannet lavt.

"Faen! Helvete!"

Jeg gned hendene mine mot hverandre i et håp om at de skulle ryke, men uten hell. Lyden av sirener ble sterkere. Jeg hørte en motor like utenfor. Døren smalt opp og fem-seks politifolk kom strømmende inn.

Jeg stoppet å kjempe og lot dem ta meg. Ingen vits i å få lenger straff enn nødvendig. Tre av dem sto i en ring rundt meg, mens de andre politifolka rettet pistolene sine mot meg. De satte på meg håndjern og dro meg opp på bena.

"Damon, du er under arrest. Du har rett til å tie. Alt du sier kan bli rettet mot deg i en eventuell rettssak," sa en politimann, og dyttet meg litt i ryggen for å be meg om å gå fremover.

Jeg kunne ikke tro det. Den jævla dritten Caine gjorde det faktisk. Han anmeldte meg. Om jeg noen gang ser det stygge trynet hans igjen, så lover jeg at han kommer til å bli drept.

_______________________

Fortsatt med å lese, vote og kommentere❤️ 5 votes= ny del☺️