Kidnappet [REWRITING]

Kapittel 21: Runnlurt

Damon sin synsvinkel

Køen var jævla lang. Jeg mener, dette er et sykehus. De burde da ha mer enn én do i hver etasje? Ikke snakk om at jeg gidder å gå opp enda en etasje.

Sam bare måtte bli her i en dag til.
Faen. Det var akkurat det jeg ikke trengte.
Lang do kø, og enda en natt på dette idiotiske sykehuset som bare har én do i hver jævla etasje!

Etter en million år var det endelig min tur.
Aaaaaaaah!
Fy søren, det var helt sykt deilig å få pisse. Har ikke gått på do på nesten en halv dag.
Jeg måtte jo være hos Sam tjuefire timer i døgnet.

Jeg vasket hendene og tok en sjapp titt i speilet. Håret var fett og bustete.
Jeg hadde ikke dusjet på nesten en uke.
Jeg så meg rundt. Det var merkelig nok ingen igjen på doen lenger. Så jeg skrudde på vasken og stakk hodet under. Jeg vasket håret så godt jeg kunne og tørket det ved å stå under lufttørkeren. Jeg måtte bøye meg ned for å få plass under den.

Når håret mitt var nesten tørr gikk jeg ut av toalettet. Det første jeg så var et sint ansikt som jeg kjente igjen med en gang.

"Hvor i all verden har du vært? Vi har lett gjennom hele sykehuset etter deg!" ropte Sam rett i trynet mitt.

"Jeg var bare en tur på do," sa jeg, og pekte på døra bak meg.

Sam senket skuldrene sine og pustet dypt inn og ut. Som om han nettopp hadde hatt er seriøst raserianfall.
(Noe det absolutt ikke var).

"Og der var du i 2 timer eller?"

"Det var lang kø!"

"Du vet at det er en do sånn 20 meter lenger nedover i gangen, ikke sant?"

"Eh... Klart jeg visste det."

Sam himlet med øynene og tok tak i skulderen min. Han dro meg med seg nedover gangen. Jeg strittet imot og så uforstående på ham.

"Hvorfor sånt hastverk, Sammy?"

"Vi må finne Elena. Hun går rundt på sykehuset og leter etter deg. Vi har dårlig tid."

"Dårlig tid til hva?"

"De kommer. Og jeg drar med eller uten deg, men akkurat nå er jeg nødt til å finne Elena."

Han trengte ikke å si mer. Jeg skjønte hvem Sam snakket om. Hvordan han visste at de kom hadde jeg ingen anelse om.
Jeg hadde ikke tid til å tenke på det.
Jeg løp ut av døren og fulgte etter Sam.

"Sammy?"

Han snudde seg i en brå bevegelse.

"Vi har ikke tid, Damon."

"Hvordan vet du at de kommer?"

"Det er en lang historie vi ikke har tid til nå, kom igjen!"

Sam sin synsvinkel
Tilbake i tid

Øynene mine ville ikke åpne seg.
Det var som om de sa: Du trenger mer søvn, 12 timer er ikke nok!

Jeg tvang opp øynene. Rommet mitt var tomt. Damon og Elena var ikke å se noe sted. Jeg slang bena mine over sengekanten og reiste meg opp.
Gulvet var iskaldt mot de bare føttene mine. Så jeg tok på meg noen sykehustøffler.

Klærne var ikke noe å skryte av. Jeg gikk i noe som minnet om en slags kjole. Damon hadde ertet meg for det, i går kveld.

Men når var i går? Hva er klokka?
Har jeg sovet i en hel dag?
Jeg så opp på veggen. Det hang ingen klokke noe sted som helst i rommet.