Kidnappet [REWRITING]

Kapittel 16: Konstabel Damon

Damon sin synsvinkel

Jeg satt lenket fast til veggen inni et slags fengsel rom. Rommet hadde gutter som dør, så jeg kunne se ut i gangen om jeg ville, men det var ingen vinduer. Jeg hadde ingen kniver eller pistoler på meg. Den dritten Caine tok de fra meg når han hadde bundet meg fast. Politiet sjekket meg også før jeg gikk inn hit, så det var helt umulig å rømme. Hvis ikke..., nei det var en dum ide, ville aldri gå. Men det var vært et forsøk, var det ikke?

"Konstabel! Hjelp!" ropte jeg ut mot gangen.

Jeg kuttet meg i pannen med en skarp spiker som satt fast i veggen. Jeg la meg ned på bakken, og ventet på at politimannen skulle komme.

Jeg hørte skritt utenfor døren og en lås som ble låst opp. En politimann tok tak i skulderen min og snudde meg over på ryggen. Han løftet opp hodet mitt og jeg åpnet så vidt øynene.

"Kan du høre meg Damon? Damon, kan du høre meg?"

Han ristet forsiktig på kroppen min, mens han prøvde å få kontakt med meg.
Jeg svarte ikke.
Så løftet han meg forsiktig opp og satte meg på en stol i rommet. Han sto Ove rørt og skulle til å ringe etter hjelp. Da kneet jeg han jævlig hardt i ballene. Han sank fort sammen og jeg rasket med meg pistolen og peppersprayen hans. Jeg tok av lakenet til en seng som var i rommet. Jeg knøt det rundt hendene hans, bak på ryggen, mens jeg satte han opp i stolen.
Så tok jeg av putetrekket og lagde et slags munnbind av det. Han truet med å reise seg, men da rettet jeg pistolen mot han.

"Et ord fra deg, og du er død," sa jeg truende.

Han satte seg ned igjen. Jeg ba han om å ta av seg uniformen sin. Så tok uniformen hans og tok mine klær på han.
Så tok jeg på meg uniformen hans og dro hatten langt over øynene mine.
Og siste hånden på verket; jeg tok nøklene hans, løp ut av døra og låste den.

Jeg så meg ikke tilbake. En konstabel hilste på meg, jeg nikket nervøst mot han.
Helvete! Faen, faen, faen!
Litt lenger bortover korridoren så jeg Caine sammen med Will. Det måtte bety at de er her, alle sammen. Zack, Jackson, Brandon, Liam, Sam og Elena. Fordi Caine hadde aldri latt noen andre enn seg selv eller Will være alene med Elena. De måtte være her. De bare måtte.

Jeg passerte dem fint uten noen problemer. De kjente meg ikke igjen i det hele tatt i politiuniformen. Jeg gikk ut av døren og ut på parkeringsplassen. Jeg så ingen svart stor van der, så den måtte stå et annet sted. Jeg rundet hjørnet til politistasjonen og der sto den. Den svarte vanen. Jeg skulle til å gå bort og åpne den, da jeg kom på at Brandon, Jackson, Zack og Liam også var der. Jeg måtte komme på noe lurt, noe som kom til å skremme dritten ut av dem.
Men hva?

Elena sin synsvinkel

Liam satt foran i førersetet. Ved siden av han satt Brandon. Bak meg satt Zack, og ved siden av meg satt Jackson og Sam.
Sam hadde sovet en stund, men våknet for et øyeblikk siden med sikkel nedover munnviken.

Sam så enda dårligere ut nå enn for rundt en time siden. Hva var det egentlig som feilte han? Hvordan syk var han egentlig?
Jeg skulle gjerne ha visst fet, slik at jeg kanskje kunne ha hjulpet han. Men han klarte så vidt å holde seg våken, enda verre var han til å kommunisere og snakke.

Jeg så bakover mot Zack. Han la merke til det. Han stirret intenst på meg.
Jeg snudde meg tilbake igjen og så fremover mot Liam og Brandon.
Zack lente deg fremover mot setet og hvisket til meg.

"Jeg vet at du tenker på å rømme lille hore. Men om du rømmer, så skyter vi Sam."

Jeg snudde meg rundt mot Zack igjen.

"Om dere så mye som rører Sam igjen, så sier jeg ifra til politiet om jeg klarer å komme meg vekk fra dere usle småkryp!" hvisket jeg tilbake.