Kidnappet [REWRITING]

Kapittel 19: Fru Gilbert

Caine sin synsvinkel

Vi nærmet oss huset til Elena. Hun kom nok ikke til å være der, så dum er hun ikke. Og det overrasker meg at hun ikke har gått til politiet enda.

"Hvor langt er det igjen?" klagde Will, for kanskje femte gangen på turen hit.

"Hold kjeft og gå," svarte jeg bare.

Bare noen kvartaler til så var vi fremme.
Her.
Det var her det skjedde.
Det var her det hele hadde startet.
Det var her jeg, Sam og Damon hadde kidnappet Elena.

Jeg stoppet og lot de andre gå et lite stykke foran meg. De stoppet brått og snudde seg mot meg.

"Hva er det, Caine?" spurte Will og gikk mot meg.

"Ingenting, Will. Bare lykkens dag," svarte jeg og smilte mot ham.

Will så ut som et stort spørsmålstegn der han sto. Jeg bare begynte å gå fremst i gjengen igjen.
Nå smilte verden til meg, endelig. På noe som føltes ut sol flere århundrer så hadde jeg endelig fått litt flaks med meg.

Jeg har en plan. En jente å kidnappe, gutter å drepe. Listen min over ting å gjøre kunne bare ha fortsatt i det uendelige, men istedenfor nøyer jeg meg med hovedsakene.

Will rev meg ut av tankene ved å begynne å plapre til meg.

"Ser der, Caine. Er ikke det huset til Elena?"

Jeg smilte av lykke. De andre så det og smilte til hverandre.

"Jo, og endelig skal vi få en liten prat med fru Gilbert."

Det var et stort hus, i et nabolag uten leiligheter og høye bygninger. Egentlig et ganske koselig sted å bo.
Jeg ba de andre om å vente nederst ved forhagen til huset, mens jeg gikk helt bort til døra.

Ding dong!

Det var noen skritt innenfor døren, så gikk døren opp og en dame sto i døråpningen. Hun liknet veldig på Elena.
Fru Gilbert smilte vennlig til meg og jeg smilte tilbake.

"Hei, hva kan jeg hjelpe deg med?" spurte fru Gilbert.

Hun så trøtt og utmattet ut. Fru Gilbert hadde nesten sikkert ikke sovet siden datteren hennes forsvant.

"Jo, fru Gilbert. Jeg vet jo at datteren din, Elena har vært savnet en stund, og jeg lurte på om det er noe jeg kunne hjelpe deg med?"

"Er du en venn av Elena?"

"Ja, jeg og alle de andre der nede er venner med Elena."

Hun tittet ned på de andre.

"Brandon kjenner jeg igjen. Han og Elena datet før, men jeg visste ikke at de fortsatt var venner."

"Jo, de henger sammen på skolen hver eneste dag. Men, Elena har vært borte så lenge, så vi vil hjelpe til med å finne henne."

Så var det som om en lyspære plutselig kom over hodet hennes og hun så direkte på meg.

"Hvem er du egentlig?"

"Caine, fetteren til Brandon."

"Tja, du kan vel hjelpe til med noe. Kom inn, vil du ha noe å drikke eller spise?"

"Nei, ellers takk, fru Gilbert."

"Bare kall meg Melissa."

"Kan de andre vennene mine også komme inn?"

"Ja, hvorfor ikke. Jo flere som hjelper til, jo bedre."

Jeg vinket de andre mot meg og de gikk gjennom hagen, og opp trappen til inngangsdøren.

Jeg stoppet Brandon rett før han skulle til å gå inn døra. Jeg tok tak i armen hans og dunket han inn mot veggen.

"Om du så mye som prøver å snakke til Melissa uten min tillatelse, så er du ute av gjengen, og jeg skal personlig ta meg av deg," hvisket jeg til han.

Brandon nikket forsiktig og gikk inn i stua hvor de andre allerede var.
Jeg kom til sist og begynte straks å snakke med Melissa.

"Hva kunne vi hjelpe til med?"

"Jo, jeg har jo flere telefoner og de ringer konstant fordi noen har funnet ut noe om Elena sin forsvinning. Så da kan dere seks gutter passe på de forskjellige telefonene og svare når de ringer. Jeg har en mobiltelefon på meg, så jeg kommer til å svare på den."

"Og hva skal vi gjøre med informasjonen vi får?" spurte Will.

"Dere skriver det ned på notatblokken ved siden av telefonen dere passer på."

"Ok, ta hver deres telefon gutter," sa jeg og tok den nærmeste.

De andre spredte seg rundt i huset og fant de andre telefonene.
En av telefonene ringte fra et eller annet sted i huset. Jeg fulgte etter lyden og endte opp ved Liam. Jeg snappet til meg telefonen, før han rakk å reagere i det hele tatt.

"Hei, dette er fru Gilbert sin bolig hvordan kan jeg hjelpe deg?"

"Hei, jeg er doktor John. Jeg har funnet jenta på plakaten. Datteren til fru Gilbert, Elena."

"Supert. Kan du si hvilket sykehus du jobber på, så kan vi hente henne?"

Han sa hvilket sykehus det var og jeg gliste. Det var like i nærheten, bare noen kilometer unna. Jeg snudde meg mot Liam.

"Hent alle de andre og be dem om å pelle seg opp hit, si at jeg har gode nyheter."

"Javel, sjef."

"Tusen takk for hjelpen din, doktor John. Vi kommer så snart vi kan."

"Jeg må gå nå, hade."

"Hade, doktor Jo..."

Han la på og jeg kunne endelig spre den gode nyheten til de andre.
Unntatt til Melissa så klart.

Etter noen minutter var alle samlet.

"Jeg har gode nyheter folkens. Elena har blitt funnet og vi skal nå gå for å hente henne. Eller rettere sagt, kidnappe henne," sa jeg og gliste ondt.

"Så la oss dra og ta den jævla hora," sa Will.

"Men hva skal vi gjøre med Melissa? Hun kommer til å finne ut av det," sa Jackson.

"Slapp av Jackson. Jeg har noe spesielt i tankene for henne."

_________________________

Tusen takk for 1,5K!😍❤️ Jeg blir så glad av at så lange leser historien min☺️
Jeg skal nå begynne med spørsmålsrunde.

For de som ikke vet hva spørsmålsrunde er, så fungerer det slik:

1. Du finner på et spørsmål å stille til en av karakterene i historien.
Eksempel; Til Elena hvem liker du best av Sam og Damon?
2. Du skriver spørsmålet/ spørsmålene i kommentarfeltet.
3. Vent til neste del kommer ut og du har fått svar på spørsmålet ditt!

Så enkelt er det☺️ Håper mange engasjerer seg og at dette blir til en morsom greie❤️