En annerledes hverdag

Zayn

- Det finnes ingen Matti, begynte Kathrina stille. - Han heter Zayn, og er bare atten år.

Stillhet. Stemmen hennes sviktet. Jeg tenkte selvfølgelig det verste. Kathrina hadde forelsket seg i Matti. Eller Zayn da, hvis det faktisk var det han het. Jeg så at Ivana tenkte akkurat det samme.

- Zayn.. begynte hun igjen. - Det er vanskelig å forklare.. Han ble egentlig også kidnappet av de to andre, men etter hvert fant de visst en slags tone seg i mellom. Så Trond og Morten lot han bli med i gjengen, om dere skjønner.. Men Zayn er en rettferdig mann. Han vet det han holder på med er ulovlig, og at han ikke burde. Men han har ikke noe annet valg.. De lot han bli med i gjengen, men stoler visst ikke på han. De tok fra han mobilen hans og andre ting han kunne bruke for å få kontakt med omverdenen. De kastet det på sjøen. Zayn fortalte meg alt. Han er med oss, avsluttet hun.

Vi ble alle sittende å kikke ned i gulvet en stund. Jeg stolte på at det Kathrina sa var sant, men jeg var usikker på om det Zayn hadde fortalt henne om at de var på "lag", var sant.

- Jeg tror deg, sa Ivana plutselig. - Men han Zayn er jeg fortsatt usikker på.

Jeg kikket opp og møtte blikket til både Ivana og Kathrina.

- Samme her, nikket jeg. - Kan vi stole på Zayn?

Jeg kikket rett på Kathrina. Hun sukket.

- Jeg vet ikke noe mer enn det han har fortalt meg, sa hun stille.

- Hva sa han da? spurte Ivana forsiktig.

- Han sa at dette ikke var viljen hans, og at han skulle gjøre alt for å hjelpe oss hjem igjen.

Stillhet. Det Kathrina nettopp hadde sagt virket fristende å tro på. Virkelig.

- Hør. Vi tror på det du har fortalt, men tviler på at han Zayn typen er til å stole på, sa han fast.

Kathrina sendte et svakt smil til meg og Ivana og gjorde seg enig i det.

- Men du er altså ikke forelsket i han? lo Ivana plutselig.

- Idiot! sa Kathrina frustrert.

Alle begynte å le. Det var godt å ha mine bestevenner rundt meg hele tiden. Kathrina hev seg over Ivana og begynte å slå henne forsiktig i armen med skoen sin.

- Hjelp meg Ida! hikstet Ivana med stemmen full av latter.

Jeg lo bare av dem. Det var komisk å se på.

- Jada, vi vet du liker han, sa jeg tøft.

Kathrina snudde seg brått bort fra Ivana og hev seg over meg. Min tur til å få en sko i armen. Vi lo så lenge at vi til slutt nesten ikke klarte å puste lengre. Det var selvfølgelig bare mer komisk når vi rullet rundt på gulvet i en desperat kamp om å få nok oksygen ned i lungene våre.

- Kanskje det er dere som er interessert i Zayn siden dere maser på meg? sa Kathrina utfordrende.

Vi protesterte, men når Kathrina har fått noe for seg er det veldig vanskelig å endre på det. Jaja. Jeg lo bare av tanken, og det gjorde vondt i magen av å le enda mer. Men jeg klarte ikke la være. Jeg tok skoen til Kathrina og begynte å slå henne på armen. Hevn. Haha. Jeg husker ikke hvor lenge vi holdt på slik, men vi må ha sovnet etter en stund, for da vi våknet igjen var vi definert ikke i den mørke og kalde kjelleren lengre.