Stille før stormen

99 6 0
                                    

Jeg holdt rundt Kathrina. Vi satt der helt alene i mørket. Jeg kjente hun skalv, og klemte henne enda hardere inntil meg.

- Går det bedre? hvisket jeg skjørt.

Kathrina nikket stille ved siden av meg. Hun hadde fått sjokk når jeg hadde fortalt henne at Ivana også var om bord på denne båten. Eller, kanskje ikke sjokk, hun var vel blitt mer frustrert og sint.

- E-er det noen andre her også? hvisket Kathrina.

Jeg trakk forsiktig på skuldrene mine.

- Je-jeg vet ikke, sa jeg unnskyldende.

Kathrina nikket stille ved siden av meg.

- Vi må finne henne, mumlet Kathrina ved siden av meg.

Jeg var langt inni min helt egen verden av sprø tanker, og jeg hørte ikke hva Kathrina sa.

- Hva? hvisket jeg tilbake.

Kathrina snudde seg brått mot meg.

- Vi må finne henne! hveste Kathrina.

Jeg trakk på smilebåndene.

- Hvordan? spurte jeg.

Hun trakk på skuldrene.

- Jeg vet ikk.. begynte Kathrina. - Ja! JEG HAR DET, avbrøt hun seg selv.

- Hvordan? spurte jeg overrasket.

Vent å se svarte hun, og smilte overdrevent lurt til meg. Jeg smilte bare. Kathrina har alltid de sprøeste planene som går ant å komme på.

En annerledes hverdagDove le storie prendono vita. Scoprilo ora