A new clan- den siste time (Ferdig)

kapittel 4 velkommen

  Fugls pov

Jeg så ned på aske, rådyr og ekorn. De lå og diet. Off, hvorfor måtte salt dø? Den lille hvite kattungen manglet ved dem. Hun var vell hos de evige jaktmarker stamme, sammen med broren min sol.  Jeg kjente solen skinne i pelsen. Kanskje han berørte pelsen min? Nei, jeg måtte slutte å tenke på de døde og heller på dem rundt meg uten stjerner i pelsen.  Bekk kom mot meg. Og møtte meg med et smil, jeg smilte tilbake til henne. Selv om hun var eldre enn meg, virket det som om vi var på prikk lik alder. Nesten som den søsteren jeg aldri hadde. Bekk slikket aske sin svarte pels. Han hadde åpnet øynene for første gang dagen før og de blå øynene hans skinte. Jeg så opp på den blå himmelen og smilte med tanken på de som våket over oss. "Vil du bli her? Eller drar du igjen?" Blikket bekk ga meg tryglet om å bli. "Vi blir alle fire." Jeg malte og så ned på kattungene som lå og diet. "Ma-m-a?" Pep rådyr. "Hørte du?!" Jeg hylte nesten av lykke. Bekk malte og roste den lille kattungene min. Dette  var en vakker morgen. Vi slikker ungene sammen og lo og moret oss.

Buskestjerne kom mot meg. "Vis du vil bli værende her. Kan du få et klannavn, eller beholde det gamle, et er ditt valg" jeg så på det varme smilet hans, før jeg reiste meg. " Jeg ville gjerne tatt imot et klan navn." Smilte jeg tilbake. Ekornflukt kom mot oss med den kattunge-store magen sin, de kunne komme når som helst så det ut som. "Hei" malte hun og så opp på maken. "Hei, du burde hvile før de kommer" han slikket henne kjærlig på snuten og malte. "Hvile kan jeg senere." Mjauet hun, ja, det var ikke så rart, hun var den mest bestemte katten jeg hadde møtt men også veldig snill. Buskestjerne ha maken et siste slikk før han hoppet opp på hyllen sin. " Alle våre katter!" Ropte han utover leiren. Vi var ikke så mange så alle bare satt der de lå i solen og så opp på han. "I dag, skal vi gi fugl over skyfri himmel et klannavn!" Han smilte til henne før han fortsatte. "Fra denne dag av, vil du være kjent som fuglefjær, kjenn og godta ditt nye navn. Sammen med stjerneklanens styrke som følger med det." Jeg sto framme under hyllen og bøyde meg æret over å få navnet mitt. Som skulle hjelpe meg mot et nytt liv. Og alt gammelt skulle bli igjen bak meg. Kråkefjær sprang bort til meg og ga meg et slikk som gratulasjon. Lærpels så overrasket på han. Hva var så rar? Undret jeg. Men same det. Dette var ikke en dag for spørsmål og frykt, men for glede og håp. Jeg så bort på ungene mine før jeg ga kråkefjær et slikk tilbake til sprang mot dem og Bekk igjen.