A new clan- den siste time (Ferdig)

kapittel 19 au'tsj

Askelabbs pov    

Ekorn kom bort til meg. "Går det bedre?* Mjauet hun bekymret og slikket sårene mine. "Ja" nikket jeg raskt selv om det sved noe veldig ved den høyre skulderen min. "Hmm...." Mumlet hun etter en stund, mest sannsynlig til seg selv. "Hva?" Spurte jeg og så opp. "Nei, det virker bare som om skulderen din har en infeksjon.* Sukket Ekorn etter å ha studert meg litt til. Hvordan kunne hun vite det? Når var hun blitt medisinkatt? Eller klanen kunne jo trenge det, men henne? "Hvordan ve-" begynt jeg men hun ga meg et blikk som  sa:  ikke bry deg! og snudde og satte av gårde ut av hulen. Ahh, noen ganger var Ekorn bare så irriterende!

Grrrr, en regndråpe traff meg i ansiktet, og jeg ristet den av meg. Jeg så opp på himmelen over leiren og den var nesten skyfri. Hvor kom regndråpen fra? Jeg ristet på hodet. Dette var vell noe jeg har innbilte meg, eller? Lærpels kom snublende inn i leiren og slang hensynsløst fra seg en bokfink på haugen med ferskt kjøtt før hun trasket mot krigerhulen. Foran meg kom plutselig Bekk med et rart utrykk i ansiktet, jeg åpnet munnen og skulle akkurat til å spøre om vanndråpen, når hun avbrøt meg "har du en anelse om hva som feiler henne?" Hvisker hun litt trist til meg. "Ehh,  nei egentlig ikke. Men om jeg hadde skulle jeg så gjerne ha hjulpet henne" sukket jeg og så mot krigerhulen, der jeg kan svakt skimte pelsen hennes bak bregnene og grenene som dekker den.  " Men jeg kan sikkert spørre" Mjauet jeg etter en stund med stillhet.  Bekk nikket rask, tok til seg en fet due og begynte å spise på den. Jeg gikk mot krigerhulen der Lærpels lå og stirret ut i lufta.  "Hei, går det bra?" Prøvde jeg meg. Hun bare lå der,  etter en stund gjentok jeg det; " Går det bra?" Lærpels så raskt opp på meg med et lidende blikk og glefset "Ja!" Wow,  jeg rygget rakst bakover og ut av hulen. Noe var virkelig galt.