A new clan- den siste time (Ferdig)

kapittel 15 hjemme

Ekornflukts pov

Jeg så ned på de tre kattungene mine og smilte fornøyd. Endelig var alle våre problemer løst, Fuglefjær levde, ekorn hadde kommet tilbake og mine tre små   var kommet like hele etter å ha blitt forfulgt av en rev. Livet var perfekt. Aske og Rådyr sto og trippet veldig spente. Og nå skulle klanen få dens første lærlinger! Det kunne jo ikke bli bedre nå! Virrvelpus, Ildpus og tigerpus hoppet rundt meg og lasting å bli lærlinger dem også. Det var bare Ekorn som ikke var noe særlig glad. "Du skal få en skjebne du også, en plass i klanen." Smilte Fuglefjær oppmuntrende til datteren sin. "Jeg har hørt det før" mumlet Ekorn tilbake til moren helt tomt.

Stormpels og Buskestjerne kom haltende inn i leiren med mange sår og det stinker blod helt til der jeg stod på andre siden. "Hva har skjedd med dere?!?!" Jeg stupte mot dem og var helt ute av meg av bekymring. "Noen kosekatter" mumlet Stormpels utkjørt og la seg ned i skyggen av krigerhulen. "Noen? Det ser ut som om dere har blitt påkjørt av to monsteret og så etterpå kjempet mot hele stjerneklanen!" Mjauet jeg sjokkert over svaret dems. "Det var ikke ille, vi vil bli bra igjen." Smilte buskestjerne, den elskede maken min, til meg. Men han kunne ikke skjule ting for meg! Å nei, du! Han hadde det smertelig vondt et sted! Det så jeg på han. Plutselig kom ekorn mot oss med en liten haug blader! Hva var det hun- " Spis dette, og la meg legge denne mosen på sårene etterpå" instruerte hun dem, uten å nøle. "Ekorn, hvor har du lært deg dette?" Datt det ut av meg litt kjapt uten at jeg hadde tenkt meg om. "Av s- det har ikke du noe med" mjauet Ekorn, og snudde halen mot meg. Ahh, tenkte jeg surt og studert det hun gjorde. Bare et ord slo meg når jeg så på; Løvpote...