A new clan- den siste time (Ferdig)

kapittel 12 mamma? del 1

Ekorns pov

"ekorn!" Kråkefjær av alle katter kom styrtende mot meg med et gledeshyl. 'hvor har du vært? Hvorfor bare dro du?!-" han bombarderte meg med spørsmål om alt, jeg gadd ikke høre etter de siste. "Unnskyld, det var ikke meningen at noen skule bli skremte eller noe, jeg ble bare så sint. Når jeg kom ut i skogen fant jeg ut at det var her i klanen jeg hører hjemme. Det var feil av meg å stikke av. Og jeg er lei meg for det." Mjauet jeg og så ned på forpotene mine med skam i blikket. "Kom, vi må finne moren din og si ifra at du har det bra" Kråkefjær ga meg et slikk før han satte avgårde. Han hadde vist glemt poten min. Jeg satte etter så fort potene lot seg. "Vent!"  peste jeg  etter han. "Å, unnskyld. Jeg glemte det vist"mumlet han og satt ned farten til mitt tempo. "Takk" pep jeg og smilte. Kanskje det ikke var så ille at Fuglefjær likte han. Kråkefjær var jo snill... Jeg luktet mor og satte opp farten på Max mot der lukten kom fra. Jeg hørte klukkingen fra bekken og stupte inn blant bregnene. "Mamma?" Pep jeg av skrekk og snuste der lukten hennes hadde satt seg, luktsporet sluttet her! Hadde hun bare forsvunnet? Det var det duften tydet på men, men? "Fuglefjær?!" Det dype mjauet kom fra Kråkefjær som hadde et redd utrykk i fjeset. Hvor kunne hun være?

Donk! "Halo?" Ropte jeg skremt og så rundt meg. Dunk! "Det er ikke noe gøy!" Skrek jeg livredd. Dunkene kom nærmere og nærmere, de ble høyere og høyere. "Hjelp" det var Fuglefjær sin stemme, "Mamma, hvor er du?" Hylte jeg redd og nervøs. "Vennen, kom, jeg trenger deg" "hjelp" ropene hennes  gir over til hvisking og ble til ekko som til slutt forsvant.

"Kråkefjær!!!" Gispet jeg ide jeg våknet. "Hva?" Han bråsnudde og så mot meg. "Mamma, hun er fanget..." Mumlet jeg. "Det var bare en drøm, vi vil finne henne." Sukket han etter en liten stund.  " Men hva om vi ikke gjør det! Hva om hun faktisk er tatt til fange! Eller død!" Jeg var nesten på gråten av hva som kunne ha hendt henne. "Vi skal finne henne! Jeg er sikker på at hun lever! Men vi må bare finne ut av hvor hun er først." Utbrøt Kråkefjær og ga fra seg et ul av sorg over Fuglefjær. som han hadde sagt: Vi skulle finne henne! Men hva om stjernekatten kunne hjelpe henne? Hun hadde jo sagt at hun skulle. Jeg satte av gårde og kjente den iskalde vinden i ansiktet og grøsset av kulde. Nå nærmet det seg løvbart, det kunne jeg kjenne i lufta. Og snart på trærne også. Dunk! Jeg skled nedover et berg og klarte akkurat å hekte fast klørene på den gode forlabben fast i en rot. Jeg så ned, et stup! Det var mange, mange revelengder ned! Hvordan skulle jeg komme meg opp igjen? "Hjelp!" Ropte jeg og fikk se en katt over meg. "Haa!...