A new clan- den siste time (Ferdig)

kapittel 9 forsvunnet

Fuglefjær's pov

"ekorn!!!!!!??????" Jeg var livredd det hadde hendt noe med den gjenlevende datteren min. "Ekorn!?!!" Hylte jeg igjen og sprang rundt i skogen på den andre siden av den lille innsjøen. En svartflekk beveget seg raskt på den andre siden. Kråkefjær, min elskede make, det var vi som hadde skremt henne ut hit. Jeg hørte ropene hans lavt. Tenk om vi ikke finner henne? Jeg mumlet lavt til meg selv om hvor dum jeg var som hadde sagt det til henne. Ihvertfall på den måten! Du kan ikke bli lærling, poten din er problemet. Hvordan kunne jeg ha sagt det så, så høyt og uten å støtte henne?! En stjerne hadde allerede begynt å skinne på himmelen. Den andre natten uten henne? "Off" sukket jeg før letingen fortsatte. "Ekorn!" Jeg været og håpet på spor av henne. Nei, ingenting.

Bekken jeg satt ved klukket vakkert og tårene mine gjorde lyden finnere. En stemme klang i hodet mitt; "gi opp, du vil aldri se din elskede satte igjen. Innse det, gi opp, innse det, gi opp..." Jeg så rundt meg men det var ingen å se. Selv om stemmen hørtes ut som broren min Sol Ved Soloppgang, men han ville aldri ha funnet på å ta fra troen min på noe. Det var jeg sikker på. En skygge kom mot meg, var det den som hadde sagt det? Før jeg rakk å si et ord ble alt svart. Bare en fjern mumling hørtes men ble svakere og svakere og tilslutt vekk.

(Ekornflukts synspunkt)(vet jeg ikke pleier å skifte)

Maken min buskestjerne sto og trippet nervøst og så mot gulltorntunnelen som ledet ut av leiren. Tigerpus hoppet rundt med aske og rådyr, som om de hadde glemt at ekorn ikke var med dem. Ildpus lå å sov vedsiden av virrvelpus, den lille røde hannkatten hadde sovnet etter ekorn sin forsvinning og lå å rykket til og sparket ifra inn i en myke magen til søsteren. Virrvelpus derimot lå stille bortsett fra små utydelige mjau. De to var noen små latsabber i motsetning til tigerpus som var overalt hele tiden. "Phu!" Jeg blunket og hadde fått aske rett inn i brystet mitt. Rådyr og tigerpus lå å hyl lo på bakken et par halelengder unna. Aske kravlet raskt av meg og bort til vennene sine igjen. Som jeg savnet å være kattunge! Det jeg savnet mest ved det måtte da ha vært søsteren min, faren, moren og ja vell alle sammen! Alle de som hadde kommet til stjerneklanen nå. Off, jeg likte ikke å tenke på det. "Hva er det?" Tigerpus hadde kommet bort til meg. Jeg kjente noen tårer renner nedover kinnene mine. "Nei, jeg tenkte bare..." Mumlet jeg og ristet vekk sorgen og savnet. "Skal jeg vise dere en lek?" Spurte jeg og hoppet opp på potene for å få dem vekk fra tanken om meg. "Ja!" Ropte de tre hannkattene i kor. Jeg så meg rundt og la merke til at buskestjerne hadde dratt ut, da fikk jeg vell vise den alene. "Først trenger dere noen som kan være bytte" jeg pekte med halen mot virrvelpus og ildpus som sov, det var da vell lov å være litt rampete? " Og så må dere snike dere sakte og lydløst innpå de små dyrene før dere tar sats og hopper på dem." Jeg viste dem bevegelsene mens jeg snakket og smilte. De tre små listet seg lydløst bort mot virrvelpus og ildpus. Aske sine brede skuldre kom litt i vegen for den tette framgangen men ellers var det helt perfekt. BOM! Aske, rådyr og tigerpus landet på to helt våkne kattunger. "Whæ?!" Skrek virrvelpus og prøvde å komme seg vekk fra vekten av broren. "Ha ha!" Lo tigerpus før han kravlet av henne. Ildpus hadde hoppet lynraskt opp på potene og lo mens han så på aske og rådyr ligge i en haug der han hadde sovet. Jeg hørte et knekk utenfor å stivner til. Hva var det? " Jeg skal bare ut litt, oppfør dere fint, og ikke fin på noe tull!" Advarte  jeg dem på vei ut av barselhulen.