Fortsettelsen fra Måneskinn (bok 2 serie 2) Den originale Kattekrigerne serien:
hva hadde skjedd dersom de ikke kom fram i tide? hva om klanene var utdødd? de var de fem gjenlevende kattene!
har du noen gang lurt?
vis du vil ha svar, er det kun en...
Det lynte av smerte igjennom hele kroppen når jeg våknet. Det siste jeg husket var noe rødt som hoppet mot meg og alt ble svart. Over meg sto Ekorn og Bekk. "Mamma!!" Skrek plutselig Ekorn når hun så på meg. "Askelabb, ham har våknet!" Vrælte Bekk rett etter, i det samme bekk hadde ropt føk Fuglefjær inn i hulen. "Jeg trodde vi ville miste deg!" Gråt hun. Jeg ble veldig forvirret. Hadde jeg vært borte lenge? "Miste meg?" Stotret jeg. "Du har vært bevisstløs i tre soloppganger nå!" Hulket hun glad og litt redd. "Men jeg er her nå" smilte jeg tilbake for å få opp humøret. Jeg kjente det sved skikkelig over hele kroppen. "Jeg tror det er best du blir liggende i leiren et par dager..." Mumlet Bekk, ikke så veldig entusiastisk. Hun var vell lei av å passe på meg.
"Yohoo" hylte Bekk og snublet inn i leiren med et seiers hyl, bak henne kom Buskestjerne og krasjet nesten i Lærpels. "Dumme pelsball..." Hveste hun for seg selv og gikk inn i krigerhulen. Hva var det med henne? Hadde hun sovet med et torn i redet? I det siste hadde hun vært så irritert og sur, hver gang noen startet en samtale med henne endte det veldig ofte med st hun gikk ildsint vekk. Bare stjerneklanen vet hvorfor. Om jeg bare kunne gjort det bra for Lærpels. Jeg hadde virkelig sett opp til henne før det dystre tok over.
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
