A new clan- den siste time (Ferdig)

kapittel 5 nye liv

Ekornflukts pov

Jeg kjente rykninger i magen min og ulte av smerte.
"B-b-b-buskestjerne!" Hylte jeg av smerte. "Hj-j-j-jelp!" Stammet jeg på nytt med noen stønn. Han kom susende inn i hulen. Jeg lå på siden og peste. "K-k-kattungene" jeg avsluttet setningen med et hyl til. Det verket noe forferdelig. "Noen?! Hjelp! Ekornflukt får kattunger!" Han fløy ut av hulen jeg lå i, og ut i lysningen. "Hva?" Spurte kråkefjær av alle katter. Det var poter som trommet mot bakken ide lærpels kom inn i leiren med bekk og stormpels. Jeg peste fortere og fortere. Så hørte jeg et dunk og skrik før alt mørknet og ble stille.

"Våkne" hørte jeg en stemme hviske inn i øret mitt. "Hun kan ikke dra!" Mjauet en annen stemme gråtkvalt. Buskestjerne, tenkte jeg. Så åpnet jeg øynene sakte før utmattelsen tokk overhånd og jeg sovnet.

"Pip-" en liten kattunge pep vedsiden av meg og diet. Jeg hadde fått kattunger! Jeg så ned på tre små søte kattunger. Den som lå nærmest ansiktet mitt var som meg, den hadde litt mørk men klar rødfarget pels, øynene var selvfølgelig blå som på alle kattunger og han hadde stor buskete hale som virret fram og tilbake, opp og ned når den diet. Den neste var lysbrun og hvit, og hun minte meg med en gang om den døde søsteren min, løvpote, der den lå og diet. Og til slutt en mørk brun hannkatt prikk lik buskestjerne. Disse hadde vi brakt til verden, jeg og buskestjerne, den snille pelsdotten min. Jeg så opp fra dem og møtte blikket til stormpels. "Hei" mjauet jeg søvnig og smilte til han. Han så smilet mitt og mjauet tilbake. "Så skjønne, disse vil være klanens fortid, og du vil ha reddet den." Jeg så smilet hans ide han kom bort og bøyde seg ned for å slikke den hvite og brune hunnkatten. Den pep og smilte til han. Buskestjerne kom inn i hulen. "Liker du barselhulen?" Smilte maken min. Ojj, jeg hadde vært så opptatt med ungene våre at jeg ikke hadde lagt merke til at de hadde flyttet oss til en ny hule. Jeg så opp på den og de flettede kvistene og grenene. Bare litt sollys brøt inn i inngangen og en liten åpning i taket. Det var fint her. "Ja, den er utrolig..." Mumlet jeg og fortsatte å se. "Au!" jeg skvatt av meg selv hyle og så ned på den røde hannkatten som hadde bitt meg mens den diet, og nå så skremt opp på meg. "Unnskyld, ikke vær redd" lo jeg og slikket han. Hva skulle vi kalle dem? Hmm. Jeg så opp på buskestjerne og malte. Så kom jeg på noe, her ville jeg bli alene som dronning i klanen. Hvordan ville de bli? Kom jeg til å bli for ensom? Nei, jeg hadde jo tre små kattunger til selskap. Så slikket jeg dem før jeg sovnet.