A new clan- den siste time (Ferdig)

kapittel 8 flukten

Buskeklo's pov

Jeg stirret litt på ekornflukt og kattungene våre før jeg gikk mot Stormpels for å snakke om terretoriumet. "Vi har ikke sett noen tegn til rev, grevling eller katter. " Stormpels virket ganske fornøyd. Men ikke sånn fornøyd han pleide å være, mer lykkelig. Jeg så bort på Bekk oghun så like oppglødd ut som maken. Kanskje skulle det komme nye kattunger til klanen? Vi hadde da vell så vidt nok krigere til de som allerede var, kanskje jeg skulle gjort dem til lærlinger en måned fortidig? De er sterke og har masse energi. "Jeg skal bare snakke litt med Ekornflukt, eller det var vell uansett ikke noe mer?" Jeg tripper mens jeg sa det. "Bare gå du, jeg tror ikke det var noe mer. " "Takk!" Jeg spurtet bort mot barselhulen. "Ek-" jeg ropte henne opp i fjeset,og hun trakk pusten dypt i av overraskelse. " Hva er det?" Malte hun og ga meg noen slikk. "Tror du kattungene kan bli lærlinger en måned før tiden? Du som er med dem nesten hele tiden" jeg så spørrende på maken min. "Ja, men Ekorn har skaddet poten og Bekk vet ikke om den faktisk vil bli bra igjen. " Ekornflukt var trist i tonefallet når hun nevnte det siste. "Tror hun ikke?" Jeg tittet bak den rød hunnkatten og så på kattungen som hoppet rundt etter søsknene, og meg og Ekornflukts kattunger, på tre poter. "Stakkar " mumlet jeg trist og rettet blikket tilbake til maken.

Donk! Jeg skvatt av at kråkefjær kom flyvende og landet rett på Lærpels, søsteren min. "Kom deg av meg, din padde!" Hylte hun av overraskelse men hadde litt latter i stemmen. Den svarte hannkatten pilte av henne og bort mot barselhulen for å besøke Fugl. Kjemien mellom de to kattene var som gløden fra solen. Det var fint å tenke på. Jeg snudde meg og så bort på barselhulen. Tenk at Fjærklanen skulle få sine første lærlinger i morgen. Men vi var alle bekymret for Ekorn, hva ville skje med henne? "Nei!" Hylet kom fra barselhulen og stemmen sa at det var Ekorn som hadde skreket. Hva var skjedd? Jeg bykset mot der maken min lå sammen med Fugl og Kråkefjær. Ekorn sto og så sint opp på kråkefjær og moren sin. "Jeg er lei for det." Fugl ga henne et slikk.  "Du er vekk lei for det da!" Ekorn snudde seg og sprang ut av barselhulen. "Ekorn!" Jeg sprang etter henne. Hun fløy ut av leiren og jeg så henne svakt mellom krattet som dannet den. "Off" jeg falt og luften ble slått ut av med. "Ahh!", Jeg gispet etter luft og fikk den tilbske. Men det var for sent. Ekorn hadde løpt vekk.