A new clan- den siste time (Ferdig)

kapittel 1- vi er en ny klan

Ekornpote pov

"ja"
"Da gir jeg deg i stjerneklanens kraft, ditt krigrnavn. Ekornpote fra og med dette øyeblikket skal du være kjent som Ekornflukt. Stjerneklanen verdsetter din styrke og ditt mot, og vi ønsker deg velkommen som kriger i Fjærklanen." Jeg ser stolt opp på lederen vår, vi hadde alle blitt enige om at buskeklo, var den som hadde lederkraften i seg. Han hadde nå fått sitt nye navn, buskestjerne. Jeg så på kråkefjær, han hadde sin seremoni rett før min. Vår nye klan, Fjærklanen, hadde fått navnet av Fjærhale og hennes helte modige død. Vi har akkuratt blitt ferdig med vår lange reise. Nå var vi i Fjærklanleiren. Men med bare en klan, var det egentlig en ordentlig klan da? Skogen rund oss var av bjørk og eiketrær sånn som i Tordenklanens territorium men vi hadde også lyngheier som vindklanen, bekker og en stor innsjø for elveklanen, og til slutt en stor furuskog, med mye myr, til minne om om skyggeklanen. De fire klanene var nå en liten klan. Men selv om dette var en samling fra fire klaner pluss en stamme katt, kunne det fortsatt være nok? Ja, nok om å tenke på det. Vi hadde jo et stort territorium og trengte ikke tenke på det. "Ekornflukt?" Buskestjerne hadde hoppet ned fra en høy liten hylle som skulle være som Storsteinen i min gamle leir. "Ja?" Svarer jeg og legger hodet på skakke. "Du og kråkefjær skal dra og markere lyngheiene og vis dere rekker furuskogen." Han ser på meg og så på kråkefjær. "Å, ja!" Nikker jeg. Før vi springer ut i skogen side om side.

"Hysj" hvisker kråkefjær nesten uhørlig til meg. Foran oss hører vi en liten katt rote rundt i jorden. Han sniker seg lenger fremover. "Phu!" Kråkefjær hadde slengt halen sin inn i munnen min og nå spytter jeg ut all den svarte pelsen hans. Katten hørte meg og springer ut mot lyngheiene. Jeg bykser etter den. "Vent!" Hører jeg kråkefjær rope bak meg. Nei, han kunne bare følge etter! Ikke snakk om at den katten skulle tro den bare kunne gå her! Jeg setter opp farten enda mer så jeg bare er en hale lengde bak den. Nei, vent! Det lukter melk! Det er en hunnkatt. Jeg kunne ikke hoppet på den katt med unger, det hadde vært forferdelig! Hunnkatten sprang bort jeg så henne ikke lenger. Kråkefjær kom bak meg. "Du lot katten gå!" Hveste han. "Den var en hun og lukter melk" svarte jeg surt. "Men, men..." Avsluttet han. "Kom, vi burde gjøre oss ferdige før Månen står opp" mumlet jeg litt irritert og så gikk vi videre.