Ghost Rockers - Patient Zero

1

Ghost Rockers - Patient Zero
Kapittel 1
- Fanget -

Bilde: Forside

Milla Pov: Jeg aner ikke hvor lenge jeg har vært her. Dager, uker, måneder...år? Jeg har fullstendig mistet tellingen. Men en ting vet jeg. Jeg begynner å bli sprø. Sprø av å sitte i en celle som var på størrelsen som rommet mitt. Chase hadde jeg ikke hørt eller sett noe til. Plutselig ble døren åpnet. Den samme damen som jeg hadde sett torturere Chase kom inn i rommet. To vakter kom også inn, de trillet på en båre. På båren var det festet håndjern til. Hva var det som skjer nå? Vaktene parkerte båren ved veggen å begynte å gå med nokk så raske skritt mot meg. Jeg instinktivt rygget bakover mot veggen i frykt.

Hvis du ikke kjemper imot skal vi droppe å spenne deg fast sa damen. Spenne meg fast? Hva i huleste?! Vaktene grep fatt i begge armene mine å begynte å dra meg mot båren. HEY, NEI! Slipp! Skrek jeg å begynte å stritte imot. Så hørte jeg en ganske skarp bzzzing.....strøm. I et nanosekund ble hele kroppen min fylt med smerte. Jeg greide ikke skrike. Ingenting kom ut av munnen min. Jeg ble løftet opp på båren. Begge føttene og håndleddene mine ble låst til sengen av håndjernene. Idet stemmen min kom tilbake skrek jeg og hylte som aldri før. Jeg var redd. Redd for megselv, Chase, hva disse folkene ville med meg. Hva pokker ville Ond med meg? Hva er greia med hele denne pasient null greia?

De trillet meg nedover den lange korridoren og inn i en heis. Nivå 04 sa den samme mekaniske stemmen som jeg først hadde hørt når jeg hadde kommet hit. Heisen stoppet og de trillet meg nedover enda en korridor. Denne hadde ikke mange hvite dører men mange blå. Disse folkene må være veldig glad i farger. Tilslutt stoppet trillingen. Rommet var lyst opp av flere lamper i taket. Lampene minnet meg om et operasjons rom. Er vi klare? Spør plutselig en fremmed manne stemme. Ja, hun er klar for operasjonen sa damen. Jeg sperret opp øynene mine. Operasjon!?

Håndjernene ble løse å jeg ble tvunget oppå en kald overflate. På ny ble armer og ben bundet fast. Jeg strittet ikke imot, greide det ikke. Kroppen min var fortsatt nummen etter strømmen. Hodet mitt ble lagt på en ikke så myk pute. På min høyre side satt det en person. Jeg kunne ikke se om det var mann eller kvinne pga av masken han/henne hadde over munnen og nesen. Personen holdt noe i hånden. Sprøyte. Gir nå dose 1 til pasient null sa en eller annen stemme i rommet. Noen sekunder senere følte jeg et stikk i høyre arm. Ti sekunder til effekt sa personen. Han/henne hadde rett. Jeg hadde begynt å føle meg søvnig. De dopet meg ned. Kroppen ble til gele. Øynene greide ikke å fokusere. Responsen er rask sa en dame stemme. Dose 2 gitt sa hun. Det siste jeg hører er en stemme si; du er svært verdifull for oss, Pasient Null, også blir alt mørkt.

Jonas Pov: Jeg sitter på benken utfor DAM. Jeg ser Kirsti komme gående mot meg. Hun har vært på politi stasjonen å spurt om de hadde funnet noe angående Milla. De har henlagt saken sa hun nesten på gråten. Hva!? Det kan de jo ikke gjøre? Sa jeg sint. Og nå hadde jeg reist meg opp av benken i sinne. Jo, de har lett nå i nesten to uker og ikke funnet noe bevis på at.........der stoppet hun. Bevis på at hun hva? Spurte jeg å så på henne. Tårene til Kirsti hadde begynt å trille. Bevis på at Milla er i live! Det var som om all luft ble sugd ut av meg. Politiet tror at Milla er.....er død!..........

Heeei!
Da var første kapittel publisert.
Hva syntes dere?
politiet tror Milla er død! Wææ. Tror dere Jonas og resten av Ghost Rockers kommer til å tro på at Milla virkelig er død eller vil de starte sin egen etterforsking etter sangeren og vennen sin?
Og i neste kapittel kommer rektor Akselsen med et sjokkerende forslag til Ghost Rockers.
Håper dere digget dette kapittlet og ser frem til neste ;)

XOXOX Milla <3