7

75 4 0
                                    


Ghost Rockers - Patient Zero
Kapittel 7
- Rømme? -

Bilde: Jonas
Video: Part That's Holding On - Red

Jonas Pov: Ordene til Vanessa fikk meg til å bråstoppe. Hun viste hvor Milla var! Jeg snudde meg rundt og så Vanessa inn i øynene. Ikke kødd med meg knurret jeg mot henne. Jeg elsker Milla og vil gjøre alt for å finne henne! Vanessa tok et skritt tilbake. Jeg vet kanskje ikke nøyaktig hvor hun er men jeg vet hvem som har tatt henne. Jeg så på henne med rynkene øyebryn. Det er en hemmelig organisasjon kalt DarkDevils som jobber for en annen organisasjon som jeg ikke vet hva heter. Men de er livsfarlige sa hun. Så Milla hadde bare ikke dratt. Jeg gikk mot døren. Hey! Vent!.....Nesten ropte vanessa. Hvorfor skal jeg tro på alt du sier? Spør jeg med en ganske så kald tone til stemmen min. Fordi Milla er en del av livet mitt sa hun. Jeg så på henne med et spørsmålstegn i øyene mine. Hva mener du? Det, Jonas. Vil du aldri forstå sa hun og gikk forbi meg og ut døren. Jeg ble stående igjen i det nå tomme klasserommet. Hva pokker mente hun med at hun var en del av Milla sitt liv? Nå var jeg veldig forvirret. Med det Vanessa sa i tankene satte jeg meg tilbake i stolen min. Akkurat da jeg gjorde det ringte skoleklokken. Tid for Mattematikk med en ny lærer, siden Barlin ble arrestert for å ha jobbet med Det Sorte Øyet. Javell, ta frem mattebøkene og slå opp på side 36 sa den nye læreren Jacobsen.....

Milla Pov: Flyet hadde vært i lufta i gudene vet hvor lang tid. Chase hadde sovnet. Mens jeg. Jeg nektet å lukke et eneste øye. Hvem vet hva de gjør med oss når vi sover eller et bevisstløse. For ikke å snakke om armbåndet de satte på meg samt operasjonen hvor de graverte inn: EIES AV OND på baksiden av håndleddet mitt. Ava Paige hadde jeg ikke sett noe til. Hun var nok i en annen del av dette enorme flyet. Men så kunne jeg kjenne trangen til å måtte tisse. Av alle tidspunkt velger blæren min å reagere nå! Jeg møtte blikket til en av vaktene. Jeg må på do sa jeg med en så høflig stemme jeg bare kunne. Han bare gav meg et blikk før han sukket og reiste seg opp. Ikke finn på noe tull! Glefset han i øret mitt før han løsnet håndjernene og grep meg i overarmen.

På veien mot toalettet gikk vi gjennom en liten gang. Og gjennom et nytt å veldig storom. Det var en bar, TV med høyttalere, skinnsofaer i dine luksuriøse typen. Til og med setebeltene var av gull. Her sparte de ikke på noe for å si det sånn. Vi stoppet foran en hvit liten dør. Du har 30 sekunder sa vakten og dyttet meg inn i det lille fly toalettet. Jeg dro ned buksa og satte meg ned på det ikke så behagelige setet.

Jeg dro opp buksa, zippet glidelåsen igjen og vasket hendene. Låste opp døren men til min overraskelse var ikke vakten noen sted å se. Med et klikk lukket jeg døren bak meg. Hvis dette var en test for å teste min lojalitet til OND ville jeg nå stryke med glans. Med så stille skritt som overhodet mulig smøg jeg meg nedover en trapp. Jeg kom ned til en metall dør. Kodelås. Selvfølgelig. Men det var også et nøkkelhull. I tilfelle man glemte koden kunne man bare låse den opp med en vanlig nøkkel. Jeg tok en hårnål ut ifra håret mitt og stakk den inn i låsen. Vridde og vridde til jeg endelig hørte et klikk. Yess! Døren var åpen. Jeg tok hånden på dørhåndtaket og lukket opp døren........

Weee! Å dær sluttet dette kapittlet!
Håper dere digget det og neste kommer snart :)
XOXOXO Milla ❤️

Ghost Rockers - Patient ZeroWhere stories live. Discover now