Ghost Rockers - Patient Zero

3

Ghost Rockers - Patient Zero
Kapittel 3
OND

Bilde: Milla Santiago
Video: What About Now - Daughtry

Milla Pov: Du, Milla Santiago er prosjekt null sa damen. Jeg hadde blitt målløs. Hadde ikke ord. Hva faen skal det bety? fikk jeg tilslutt fram. Det betyr at du er svært viktig for oss sa hun. Nå hadde jeg fått nokk. Jeg begynte å røske i håndjernene som holdt meg fast. Slipp meg løs! glefset jeg sint og fortsatte å gjøre alt for å komme meg løs. Det resulterte i at håndjernene skjærte seg inn i håndleddene mine å fikk blod til å renne. Noe som jeg lett overså. Først nå fikk jeg øye på at damen hadde et navneskilt festet til den hvite jakken. Ava Paige. Passende navn. Hun gjorde et vink med hånden og de samme vaktene som førte meg hit, kom inn. De løsnet håndjernene og måtte nærmest bære meg ut etter som at jeg strittet så imot. Jeg skal passe på å si hei ifra deg til Pasient 1 sa hun med en liten latter på slutten. Legg en hånd på Chase å jeg ska-men hun avbrøt meg. Du skal hva? spurte hun og smilte et Mr.Janson-smil. Jeg ble dratt bakover etter armene. JEG SKAL DREPE DEG! skrek jeg og prøvde å komme meg fri så jeg kunne angripe henne. Lykke til, Santiago! var det siste jeg hørte før en av vaktene slo meg i hodet med en batong å alt ble svart.....

Når jeg våknet var jeg tilbake i cellen. Håndjernene var av men de hadde surret bandasje over håndleddene mine. De brydde seg altså om jeg ble skadet. Morsomt. Jeg satte meg på samme plassen som jeg satt på før de tok meg med til hun dærre kjerringa. Hva gjør vennene mine nå? leter de i det hele tatt etter meg?

Jeg vet ikke hvor lang tid det har gått før noen kommer inn i cellen og skifter bandasjene mine. Jeg lot dem gjøre det. Puttet ikke opp en fight. Ordene til Ava Paige surret rundt i hodet mitt: Du, Milla Santiago er prosjekt null - Du, Milla Santiago er prosjekt null - Du, Milla Santiago er prosjekt null. Det var blitt et smertefullt ekko. På armen min hadde de, mens jeg var bevisstløs. Brent inn: Eies av OND. Jeg hadde blitt merket. Merket som en hund! som et dyr! Nå var det ingenting jeg kunne gjøre. Jeg var merket. Merket for livet!.......

DAM AKADEMIET

Jonas Pov: Det var så vidt jeg kom meg gjennom denne dagen. Men jeg gjorde det. Jeg og de andre satt sammen nede i kjelleren Det var vårt faste møtepunkt når vi hadde noe viktig å snakke om eller bare kom får å spille på instrumentene. På veggen hang det alt vi visste om Milla og hvor hun kan være i verden. Det var vanskelig siden vi ikke hadde peiling på hvor hun var eller hva enn hun har drevet med de siste ukene. Midt på tavlen stod det, skrevet med store bokstaver: FORELDRE?. Jeg hadde begynt å stille spørsmål ved foreldrene til Milla. Hun hadde jo ikke fortalt oss en dritt om hva som skjedde med dem eller hva som skjedde med henne Det vi vet er at de døde i en bilulykke. Faren til Milla havna i bråk med politiet, mora vet vi ikke.....Milla har bodd i forskjellige fosterfamilier og hatt en del bråk med politiet selv. Hun har ikke akkurat hatt det enkelt i livet sitt for å si det sånn. Men alt ser ut til å peke på foreldrene hennes. Men de døde jo....eller? Så du sier at vi skal sette igang en leteaksjon etter Milla sier Alex. Ja så jeg å så på dem. På tide å starte operasjon; Finn Milla Santiago!.........