Ghost Rockers - Patient Zero

2

Ghost Rockers - Patient Zero
Kapittel 2
- Prosjekt Null -

Bilde: Mr.Janson

Jonas Pov: Jeg kunne ikke tro det jeg hørte. Politiet trodde Milla var død! Men det kan ikke stemme. Det er på ingen måte at Milla kan være død! For 5dager siden så var hun kjæresten min. For 5 dager siden var vi glade, elsket hverandre. For 5 dager siden gikk hun ut av livet mitt. Skoleklokken ringte. Øynene mine var blitt blanke. Med sammenbitte tenner reiste jeg meg opp av benken. Kirsti stod ved døren å ventet på meg. Det var tydelig at hun overhodet ikke hadde lyst til å være på skolen. Jeg trakk pusten. Nå må jeg bare overleve dagen uten å knekke sammen........

OND BASE 1 - CELLE A01 - PASIENT NULL - M.SANTIAGO

To vakter trillet på en båre. En jente med blondt hår lå bevisstløs på den. Døren til celle A01 ble åpnet. De trillet båren inn, løsnet reimene og la jenta ned på benken som var sengen hennes. De trillet båren ut og låste metall døren.

Milla Pov: Øynene mine sperret seg opp. En irrende smerte bredde seg rundt høyre håndledd. Jeg så ned og til min store forskrekkelse fikk jeg øye på et armbånd. Eller nei. Det så mer ut som en halv del av et par med håndjern. Og for hver gang jeg rørte på hånden ble smerten større. Det siste jeg husker er å bli trillet inn på en Operasjonssal, dopet ned også er alt bare blankt. Jeg reiser meg opp ifra benken og må bite meg hardt, noe som resulterer i en metallsmak i munnen noen sekunder senere. Etter mange forsøk på å komme seg opp ifra benken, satt jeg nå på gulvet med bena presset opp mot haken. På håndleddet hadde jeg et metall armbånd med noen bokstaver å tall risset inn. Det stavet navnet mitt.

1-M-4-I-0-L-3-L-7-A

Hvem faen er disse folkene? Hvor er jeg? Og hva skjedde etter jeg ble dopet ned? hva gjorde de med meg? Jeg har så mange spørsmål. Jeg forstå ikke hva som skjer. Jeg husket at Chase fortalte meg at de het OND, og at OND var på jakt etter ham å meg. At de lette etter noe som bare vi to har. Noe som ingen andre har. Jeg så ned på armen min igjen å fikk øye på ikke bare en men fire hull i armen. Noe som lignet skummelt mye på sprøyte hull. Hva hadde de gjort med meg? Jeg fikk ikke tid til å spørre flere spørsmål før jeg hørte skritt. Skritt som gikk mot cellen min. Skrittene stoppet. Et klikk ble hørt og metall døren ble åpnet. En mann kom inn. Mr.Janson. Hans mørkebrune øye festet seg på meg. Munnen hans ble vrengt opp i et grufullt glis. Mr.Janson viftet en hånd og to vakter kom inn. De satte meg fast i håndjern. Jeg var for svak til å kjempe imot. Hadde fortsatt noe av bedøvelsen i meg.

Jeg ble ført nedover en korridor å inn i en heis. Jeg så ikke hvilken etasje vi stoppet i. Men ved første øyekast kunne jeg legge merke til at det var stor sikkerhet. Da er jeg vel utvilsomt på nivå 8. Kontrollrommet. Jeg var ikke redd. Ville bare aller mest har svar på hvorfor jeg var her å hva disse folkene vil med meg. En dame iført helt hvite klær kom gående mot oss. De høy-helte skoene hennes klikket mot gulvet. Hele tiden var blikket hennes festet på meg. Når hun var nærme nok stoppet hun, hendene hennes holdt hun foran seg. Mens et lite smil strakk seg utover leppene hennes. Jeg sendte henne et morderisk blikk. Hadde bare lyst til å komme meg vekk her ifra.

Døren lukket seg bak oss. Vi satt i et lite rom med glass vinduer på alle sider. Håndjernene var låst til en metall stang som strakte seg tvers over bordet. Damen satt på andre enden av bordet. Hun hadde en hvit mappe foran seg. Hva er greia deres med hvit? er hvit en så ond farge? jeg presset leppene sammen og svelget. Jeg har sett frem til denne dagen begynte hun. Øynene hennes forlot aldri mine. Pasient Null - du er ikke akkurat lett å få tak i for å si det sånn, fortsatte hun. Hva er det du vil med meg? knurret jeg sint. Slapp av, alt i sin tid sa hun med en kvalmende silkemyk stemme. Som om hun snakket til et lite barn. Hva vet du om prosjekt null? spør hun å åpner mappen. Prosjekt null? Har aldri hørt om det svarte jeg å måtte virkelig anstrenge meg for å ikke åpne den store munnen min å skrike at jeg ville drepe henne. Det er det som er det geniale sa hun og lente seg framover på stolen. Alle tror at det er et prosjekt.....men de tar feil. Jeg kunne føle temperaturen i rommet synke. Du, Milla Santiago er prosjekt null.....