Ghost Rockers - Patient Zero

11

Ghost Rockers - Patient Zero
Kapittel 11
- Pasient Null -

Bilde: Milla
Video: Spectre - CLAVVS ( Fra Teen Wolf sesong 6)

Milla Pov: Ordene til William surret rundt i hodet mitt som et ekko. Uansett om det skulle ta livet av deg.........Jeg satt med bena krysset på den lille senga i cellen. Jeg kan ikke tro at jeg virkelig ikke er menneske. At jeg er halvt bionisk. Og at jeg kan brukes som et våpen for Ava Paige. Men hva med Chase? Hvorfor har Ava ham? Han er vel ikke som meg? Jeg har så mange ubesvarte spørsmål. Så ble døren åpnet. Det er tid for frokost sa en stemme som jeg aldri har hørt før. Jeg så opp å så en vakt. Med trege skritt subbet jeg ut av cellen og nedover den lange korridoren som førte mot kantinen. Chase satt sammen med en gutt og to jenter ved det borterste bordet. De lo å snakket sammen. Etter jeg hadde fått brettet med en ny mystisk rett, vannflaske og et eple gikk jeg mot hvor Chase satt.

Åh,hei Milla! Sa Chase da jeg ankom bordet. Jeg satte meg stille ved siden av en jente med brunt hår å brune øyne. Hun strakte fram en hånd. Jeg tok den. Jeg heter Octavia og disse to fjottete er Will og Britt sa hun å pekte på gutten å jenta. Rynket brynene til at jenta het Britt. Hvorfor Britt? Spør jeg mens jeg skrur av korken på vannflasken. Heter egentlig Brittany, men liker å bli kalt Britt forklarte Octavia. Åh, jeg nikket. Så? Hva heter du egentlig da, Milla? Spør Britt. Jeg ser på henne. Vet ikke om jeg burde fortelle henne det. Men hva slags skade kan det gjøre? Null svarer jeg. Null hva da? - Pasient Null. Britt får store øyne. Jeg sender henne et forvirret blikk. Det er bare det at....hva da?! Spør jeg og kjenner at jeg begynner å bli litt irritert. Pasient Null er ansett som farlig sa hun tilslutt. På hvordan måte er Jeg farlig?!spør jeg og begge hendene mine griper fast i bordet.

Hey! Ro deg ned! Sier en vakt som har sett hva som er i ferd med å skje. Chase har fått store øyne. Alle i kantinen er stille. Det eneste man hører er min sinte pust. Jeg blir så grepet i begge armene. HEY! SLIPP MEG! Skriker jeg til de to vaktene som har grepet meg i armene. Idet jeg skriker er det som om hele rommet eksploderer. Alle blir kastet ifra meg. Alle sitter inn mot veggene med frykt i øynene deres. Jeg ser ned på hendene mine. Idet jeg skrek hadde jeg viftet med armene. Så kjenner jeg en skarp smerte i høyre side. En liten sprøyte har blitt stukket inn. Jeg ser opp på angriperen. Alec. Hva i- men jeg rekker ikke å fullføre setningen før jeg faller i gulvet. Det siste jeg hører er en kvinne stemme; få henne inn på lab 02 også blir alt mørkt.......

Heeiiii! Vet det var et ganske kort kapittel men neste blir lengre ❤️
Vote & kommenter!

XOXOXO
M.S