Ghost Rockers - Patient Zero

4

Ghost Rockers - Patient Zero
Kapittel 4
- Forsøk A1 -

Bilde: Milla & Milla sin tatovering

Ukjent Pov: To vakter løftet en tungt bedøvet Pasient Null å bar henne mot Lab04. De la henne ned på et bord og festet armene og bena hennes til bordet med bånd som brukes for å holde psykisk syke mennesker fast på sykehus. Ava Paige stod bak et glassvindu å så på mens leger festet elektroder og andre ting på Pasient Null. Sett igang forsøk A1 sa Ava Paige i en mikrofon. En av legene holdt hånda over en rød knapp. Med et nikk ifra en annen lege trykte han på knappen.

Milla Pov: Øynene mine sperret seg opp. Jeg merket at jeg lå på noe hardt. Et gulv. Når jeg reiste meg opp oppdaget jeg at jeg var på DAM? Hva i? Hvordan i huleste havnet jeg her? Er jeg kommet meg vekk ifra OND?....jeg gikk bortover de tomme korridorene på DAM. Ingen personer var å se. Plutselig hørte jeg et skrik. Det var menneske. Jeg la på sprang og fikk til min store forskrekkelse se Jonas! Han var fanget i en glasstank som ble fylt med vann i et hurtig tempo. Milla! Hjelp meg! Sa han redd å begynte å hamre på glasset. Jeg løp bort til ham å begynte selv å hamre på glasset. Håpet på å få knuse det så han kommer seg ut.

Men plutselig kunne jeg kjenne noe vått på bena mine. Jeg så ned å så vann? Så, så jeg opp og nå var det ikke Jonas som var fanget i tanken med vann. Det var meg! SLIPP MEG UT!!!! Skrek jeg. Jonas var ute av glass tanken og nå stod han bare der å stirret på meg. Gjorde ingenting for å få meg ut. Jeg hamret så hardt jeg kunne på glasset men det nyttet ikke. Nå var vannet kommet seg opp til brystkassen. Med et siste blikk mot Jonas og et tungt innpust var hodet mitt ikke lenger over vann. Men under. Alt var utydelig. Det enste som var tydelig var mitt eget speilbilde i glasset. Lungene mine brant. Var det sånn jeg skulle dø? Drukning foran ex-en/ bestevennen min. Hvis jeg hadde hatt hodet over vann ville tårer ha trillet nedover kinnene mine. Hendene mine presset jeg så hardt jeg kunne mot glasset. "Knirk" sa det. Mine halvt lukkede øye ble store. Med all kraften jeg kunne slo jeg så hardt jeg kunne i glasset. Men til ingen nytte. Øyene mine begynte å bli tunge og kroppen sank mot bunnen. Det siste jeg hører er en guttestemme som skriker; MILLA! Også besvimer jeg.