Ghost Rockers - Patient Zero

13

Ghost Rockers - Patient Zero
Kapittel 13
- OND er god -

Bilde: Milla i koma
Video: Nightcore - Scars

Hun løper. Løper gjennom tett skog. I hånden har hun en pistol. Hun har bare på seg en shorts, tank top og militær sko. Luen har hun mistet et eller annet sted mens hun sprang. Det er begynt å bli mørkt å hun er sliten. Men hun stopper ikke å løpe. Hun må komme seg bort. Bort ifra OND. Jenta snubler i en grein å faller i bakken. Der blir hun liggene mens hun hører at de kommer nærmere å nærmere. Grepet om pistolen blir hardere og med sammenbitte tenner reiser hun seg opp. Hun står mitt i en lysning med pistolen hevet. Du er svert viktig for oss, Pasient Null hører jenta et sted i bakhodet. Men hun letter ikke på grepet på pistolen. Øynene er festet på det som er foran henne. Monstre. De som vil tvinge henne tilbake til OND. Tvinge henne til å utføre flere eksperimenter. Gjøre henne om til et våpen. Hun ser en skikkelse gå frem mot henne, ifra den tette skogen som omringer lysningen. Personen kjenner hun alt for godt igjen. Det er Chase! Han har på seg en militær uniform med en pistol festet til låret. Chase ser på henne med et rolig blikk. Bryr seg tydeligvis ikke at han har en pistol rettet mot seg. Ikke kom nærmere! Sier jenta å pekefingeren hennes hviler på avtrekkeren.
OND er god sier Chase, og Milla trykker på avtrekkeren..........

Milla Pov: Jeg våkner med et rykk. Jeg er tilbake i cellen. Fire betongvegger omringer meg og jeg føler meg plutselig så liten. Liten å svak. Men det er jeg ikke. Jeg er ikke svak. Jeg er sterk. Sterk nokk til å komme meg vekk ifra dette stedet. Døren blir plutselig åpnet og idet lyset ifra gangen treffer meg husker jeg. Jeg husker det som skjedde i kantinen, Alec som slo meg ned, Mr.Janson.......fingrene mine finner frem til nakken min hvor Mr.Janson hadde stukket kniven i. Like før huden møter hår er det noe som ligger under huden min. Med fingrene kjenner jeg at det er lite, ikke større enn en knappenål. Og den er firkantede. Hva kan det være? Med det spørsmålet går jeg inn mot kantinen. Når jeg kommer inn får jeg det samme mystiske måltidet, et eple å nå en kopp med noe gult i. Vann er det ikke. Denne gangen går jeg ut av kantinen å setter meg ved en vegg. Det eneste jeg velger å spise er eplet.

Jeg legger brettet på plassen sin i en kasse ved døren i kantinen. Jeg går nedover gangene. Det er ingen vinduer. Så vi kan ikke se ut. Se hvor vi er. Det eneste som vi kan se er malerier som henger noen steder. Sikkert for å pynte litt. Med det hjelper lite. Kan Pasient Null og Pasient Delta møte ved luft sluse A2 sier plutselig en stemme i høyttalerne. Jeg rynker på brynene. Hvorfor vil noen at vi skal møte ved luft slusen? Jeg går nedover noen trapper og nedover en tom gang til jeg ankommer luft sluse A2. Alec ser jeg komme gående med hendene i lommene. Han har det samme spørrende blikket som meg. Vennligst legg håndflaten på skanneren sier en elektronisk stemme. Jeg legger hånden min og ID-en min dukker opp på skjermen. Pasient Null godkjent. Det samme gjør Alec. Pasient Delta godkjent sier stemmen igjen før sluse døren blir åpnet.

Vi blir plutselig grepet av noen vakter som har stått ved døren. Legg dem på hver sin seng å bind dem fast sier en kjent stemme. Ava Paige står med en iPad i hånden. Hun smiler mot oss. Jeg blir plassert på en seng og begge armene og føttene mine blir spent fast. Hva er det du vil!? Skriker jeg nærmest mot Ava. Ava Paige ler en kort latter før øynene hennes blir kalde og hun ser på meg. Det jeg vil, min kjære Pasient Null - er at du skal gi meg blodet ditt sier hun. Hva er det som er så spesielt med blodet mitt!? Spør jeg å legger ikke merke til at en lege har stukket noe i armen min. Ava Paige går bort mot sengen som jeg ligger i. Blodet ditt er så sjeldent at det kan brukes til å redde ti tusener av mennesket sier hun. Hva skjer med meg da? Spør jeg og jeg er redd for svaret. Alec ligger med lukkede øyne i sengen sin. De må ha dopet ham ned. Legene plasserer en maske på ansiktet hans og han har en slange stikkene ut av armen hans. Noe rødt og mørkt blir sugd ut. Blod!

De tapper ham for blod! Ava fortsetter. I tillegg til at du er bionisk vil du ikke dø, du vil bare bli lagt i en slags koma. Å du vil bli liggene i denne komaen til vi har funnet ut hva vi skal gjøre med deg og blodet ditt sier hun med en sukkersøt stemme. Jeg stritter nokk igjen imot bindingene som holder meg fast. Men til ingen nytte. Til min forskrekkelse blir det plassert en haug med ledninger på meg. En lege holder en skarp nål i hånden. I den andre er det et plast rør. En maske blir plassert på ansiktet mitt. Nålen blir stukket i den venstre armen min. Begynn med bedøvelsen sier en stemme over hodet mitt. Noen sekunder senere har jeg mistet kontrollen på min egen kropp. Jeg klarer ikke å bevege meg. Øyelokkene mine holder seg såvidt åpen......

Milla Santiago ligger i sengen mens hun strever med å holde seg våken. Lar hun mørket slippe inn vet hun ikke om hun noen gang vil våkne igjen. Bare gi slipp! Sier en rolig stemme i øret hennes. Hun kan kjenne hjertet hennes dundre i panikk mens hun prøver å få kontroll på kroppen sin igjen. Men det er nytteløst. OND har nå full makt over henne. Hun kan ikke gjøre noe som helst. Det siste hun ser er to ansikter. Noen som griper henne i hånden og en stemme som sier to ord. Jeg beklager....... også lukker Milla Santiago øynene.......

Weee!
Milla å Alec ligger i koma! Weeee......
Og hvor er Chase? Og hvem var det som sa beklager?
Mer for dere vite i neste del.

Jeg beklager hvis oppdateringen er seine. Men jeg har sommerferie og har ikke hatt tid til å skrive så mye :)

Håper dere likte denne delen.
Neste del kommer muligens idag ❤️

Xoxoxo
M.S