Ghost Rockers - Patient Zero
Kapittel 14
- Ghost Rockers -Bilde: Jonas Vinge & Milla Santiago - Jilla
Chase Pov: Det har gått fire dager og jeg har verken sett eller hørt noe ifra Milla. Det virker ikke som hun kommer tilbake på en stund. De har tatt vekk navnet hennes ifra cellen og byttet det ut med en som heter; Rebecca Collins.
Det virker også om at det skjer noe stort. Vaktene har hele uka tatt inn store kofferter, og containere. Jeg har spurt litt rundt om noen har sett eller hørt noe. Men ikke fått noe gode nyheter. Jeg ser med skarpe øyne at Mr.Janson kommer gående ut av et rom med en tommel skanner ved døren. Han holder noe i hånden. En mappe. På mappen er det skrevet utydelig men jeg greier å lese litt av det som står på.
Subjekt 0.
Milla. Milla er jo pasient Null. Subjekt null. Jeg må få tak i den mappen!....Jonas Pov: Jeg sitter i kantinen med Kirsti, Alex og Jimmy. Ingen sier et ord. Vet ikke hva de skal si. Alle savner Milla. Men vi må konsentrere oss om å få en ny sanger til bandet. Ellers så får vi ikke lov til å spille/øve på DAM. Vi trenger også en ny sangerinne for å få en ny sang ifra spøkelsene. Men det må gjøres sånn at den som eventuelt blir erstatteren for Milla, ikke får vite noe om Freebirds. Ingen kan få vite hemmeligheten vår.
Hvordan går det her da? Spør en stemme. Jeg ser opp og møter de brune øynene til Rektor Akselsen. En av de jeg ikke akkurat hadde så veldig lyst å møte på. Tankene mine er ikke på skolen eller på bandet. De er på Milla. Milla Santiago. Jeg husker at hun kom inn på første skoledag med hetten dratt over hodet. Hun holdt en bag stramt rundt skulderen også møtte øynene hennes mine. Hennes is-blåe møtte mine brune. Det var som om tiden stoppet. At det bare var vi to i den gangen. Ingen andre. Bare vi to.....
Jonas?.......jeg ser rektor Akselsen se på meg. Jeg ser tilbake med et spørrende blikk. Jonas er helt enig sier Alex ifra ved siden av meg. Uten å vite hva jeg var enig i - nikket jeg og smilte. Da så, lykke til! Sa hun og med et siste smil forsvant hun inn i folkemengden.
Hva var det jeg var enig i? Spør jeg Alex og klør meg i bakhodet. At du skal jobbe ekstra hardt dette semesteret, både med skole og Ghost Rockers så han å klappet meg på skulderen. Jeg sukket å slo hodet mitt i bordet. Men vi må ha en sanger innen fredag sa plutselig Kirsti. Å det fikk meg til å rynke på brynene. Det er umulig stønner Jimmy å legger seg på gulvet. Jeg gir opp! Konstanterer han. Jeg rister på hodet mens et smil former seg om leppene mine. Nei! Det er ikke umulig, Jimster.....vi må bare starte nå! Sa jeg og reiste meg opp av benken. Kom igjen folkenes, la oss finne en midlertidig erstatter for Milla! Sa jeg og begynte å gå. De andre kom sakte etter. Og samen gikk vi mot teatersalen.
Mens vi går mot teatersalen ser vi en lang kø av jenter og gutter. Var det virkelig så mange som ønsket å prøve seg som sangerinne fot Ghost Rockers? Dette er jo dødskult! Sa Alex gav Kirsti en high five. Sammen presser vi oss mellom ivrige deltagere og kommer oss tilslutt inn til teatersalen.
Instrumentene står klare på scenen. Mikrofonen til Milla står der. En lyskaster kaster et lys over den og det er nå jeg virkelig skulle ønske Milla var her. Men det er hun ikke. Jonas! Sier en stemme som jeg kunne kjent igjen hvor som helt. Vanessa. Hennes lange blonde hår er stylet i en hestehale, hun har på seg en ganske stram blå/svart kjole, svarte høyhælte sko. Mange gull armbånd på høyre håndledd og en Michael Kors veske hengende over skulderen. Hva gjør du her? Spør jeg å prøver å virke entusiastisk. Jeg skal prøvespille for Ghost Rockers sin nye sangerinne! Sier hun høyt og med et smil som virker mer tvunget enn ekte.
Etter en alt for lang samtale med Vanessa er; jeg, Kirsti, Alex og Jimmy plassert i en skinnsofa foran scenen. Alle har en mappe med deltakernes nummer, navn og klasse. Da kan deltager nummer 1 komme opp! Roper Alex. En jente med brunt hår og en svart kjole kommer opp på scenen og stiller seg ved mikrofonen. Idet hun åpner munnen vet jeg at dette kommer til å bli en laaang dag.........
OND - FENGSELSCELLE A02 - Pasient 1
Pasient 1 sitter med knærne oppe mot kinnen på benken som er sengen hans. Han stirrer på en skrue som sitter fast i veggen. Det er ikke stort å gjøre når man er låst inn i en celle for mesteparten av dagen. 23 timer om dagen er han låst inne, og slipper bare ut for en time og det er da lunsjen blir servert. På den ene timen, i hver eneste lunsjpause har han desperat prøvd å få tak i mappen på Pasient Null. Men det er for kort tid til å prøve å lete etter henne i det store bygget. Han trenger mer tid. Og det er det han bruker tiden sin på inne i cellen. For å finne en måte å få mer tid. Tid han kan bruke på å finne Milla.
Celledøren blir åpnet. En vakt kommer inn. Han tar ut batongen. Det siste pasient 1 ser er batongen som svinger gjennom luften og kommer mot ham. En skarp smerte i magen....også ryggen......tilslutt klarer han ikke å holde seg våken og til hans store lettelse blir alt mørkt.
Når han våkner ligger han på det kalde betonggulvet i cellen. Smerten er uutholdelig. Han kjenner noe vått renne nedover ryggen og armene hans. Blod. Han vet ikke hvor lenge han har vært bevisstløs. I sidesynet kan han se at det allerede er mørkt ute. På vinduet er det gitter. Munnen hans smaker metall. Med mange smertefulle bevegelser greier han å lene seg mot veggen og der blir han sittende på gulvet, urølig. Mens en enslig tåre triller nedover det ene kinnet hans......
Milla har vært borte så lenge!
Chase blir banket og torturert.....
Hva tror dere vil skje i neste kapittel?
Vil Ghost Rockers finne en ny sangerinne å få en ny sang?
Hva skjer med Pasient Delta aka Alec?
Og hva er det OND gjør mot Milla?
Det får dere vite i neste kapittelDet er dårlig med oppdateringer nå siden jeg er på ferie. Men skal prøve så godt jeg kan <3
Xoxoxo
M.S
YOU ARE READING
Ghost Rockers - Patient Zero
FanfictionDette er tredje bok i Ghost Rockers serien. Oppfølgeren til; Ghost Rockers & Det Sorte Øyet Ghost Rockers Foralltid ~Fear Dosen't Shut You Down, It Wakes You Up~ Si at det ikke er sant! Sier hun og tårene presser på. Han ser på henne med sørgmod...