Ghost Rockers - Patient Zero

8

Ghost Rockers - Patient Zero
Kapittel 8
- Pasient Delta -

Bilde: Pasient Delta - Alec Jaxon Lightwood
Video: Antigravity - Starset

Milla Pov: Idet jeg lukket opp døren kunne jeg høre en ulende alarm. Ånei! De må ha oppdaget at jeg forsvant. Jeg smatt inn i rommet og lukket døren bak meg. Plutselig kunne jeg føle noe puste meg i nakken. Jeg bråsnudde meg men idet jeg gjorde det ble jeg presset mot veggen. Øynene mine møtte noen mørke blåe. Hvem er du!? Glefset en stemme i øret mitt. Hånden som tidligere hadde holdt meg på skulderen flyttet seg oppover og ble klemt rundt halsen min. Hva er greia med folk å kveling? Først Chase og nå dette.....je-jeg heter Milla fikk jeg presset ut. Etter noen intense minutter med stillhet slapp personen halsen min og jeg falt i gulvet mens jeg hev etter pusten. Du er Pasient Null sa personen og tok et nervøst skritt tilbake. Var denne mystiske personen redd for meg? Hvem er du? Spør jeg reiser meg opp ifra gulvet. Jeg heter Alec men de kaller meg ofte Pasient Delta. Delta......DELTA det var jo det han vakten snakket om. Jeg kunne se at Alec hadde samme uniform på som meg. Bare det at navnene var forskjellig. Hvorfor går alarmen? Spør Alec. Jeg kikket meg raskt over skulderen idet jeg hørte fottrinn. Prøver du å rømme?! Spør han sjokkert å ser på meg. Jeg går til andre side av rommet. Prøver å finne en vei ut. Kanskje sier jeg og løfter på en eske. Er du sinsyk?! Spør han meg. Jeg snur meg og mine blåe øyne møter hans. Muligens ja, men uansett hva disse drittsekkene gjør mot meg sa jeg. Vil jeg aldri slutte å prøve å finne en vei ut, finne en vei hjem til vennene mine. Innerst inne ville jeg også si foreldre men det gjorde jeg ikke.

Alec svarte ikke. Bare stod der å så på meg som gikk rundt i rommet på leting etter en vei ut. Men hvordan skal jeg greie det. Vi er jo 30 000 fot i lufta. Plutselig ble døren revet opp og OND soldater kom stormende inn. I det jeg ble grepet og lagt i bakken så jeg Alec holde noe i hånden. Det var en walkietalkie. OND hviste at jeg var her. Han hadde hjulpet dem! Men den tanken forsvant helt når han også ble lagt i bakken av soldatene. Jeg hjalp dem ikke å finne oss Milla sa han. Noen sekunder etterpå gav de han noe beroligende å han ble slapp i soldatenes grep. Det samme gjorde de med meg og alt ble mørkt.

Når jeg våknet var jeg tilbake i setet. Med håndjern på begge armene. Chase satt ved siden av meg. Han sov. Mens Alec så jeg ingen steder. ARGHHHH!!!!! STOOOPPP!!!! Vrælte en guttestemme i smerte. Alec! De torturerte ham! Jeg begynte å røske i håndjernene. Alec! Ropte jeg men ble raskt slått bevisstløs av pistolen til en av soldatene.

Weee!!! Vet det er lenge siden jeg har oppdatert men det er så mye som forgår med skole akkurat nå. Eksamen og andre ting. Håper dere likte dette kapittelet og neste kommer snart ❤️

PS. Hvem syntes dere Milla muligens skal bli sammen med?

Jonas ?
Alec?
Chase?

Love
MILLA ❤️