Ghost Rockers - Patient Zero

12

Ghost Rockers - Patient Zero
Kapittel 12
- Kortet -

Bilde: Ghost Rockers

Jonas Pov: Hva?! Spør jeg sjokkert. Rektor Akselsen står foran meg og nikket. Jeg mener at dere burde finne en ny sanger, nå som Milla har vært borte så lenge sa hun. I dag klokken 11 har jeg avtalt en audition for sangerinne til Ghost Rockers i teatersalen, vær der! Sa hun også gikk hun. Jeg ble stående med åpen munn. Hvordan kan hun bare bestemme noe sånt? Med et kjapt kikk på klokken konstaterte jeg at det var nøyaktig 20 minutter til klokken var 11. Hva er det? Spør en stemme bak meg. Jeg snur meg å før øye på den personen jeg har lyst å møte mist av alle. Vanessa. Ingenting mumler jeg å plukker opp sekken ifra gulvet. Hallo? Jeg kan jo se at noe plager deg presset hun. Jeg knyttet neven. Vil ikke ha noe med henne å gjøre. Det er ingenting som plager meg, Vanessa, sier jeg nok en gang. Blikket mitt flytter seg ifra henne og mot klokken. 15 minutter igjen. Jeg er nødt til å gå sier jeg og går mot teatersalen. Hun blir stående igjen i gangen.

Teatersalen er stor. En scene står midt i rommet. Lyskastere henger ifra taket og scene tepper henger ifra hver sin side. En skinn sofa står foran scenen. Kirsti og Jimmy er allerede kommet. De sitter i sofaen å snakker sammen mens Jimmy gomler på noe godteri. Hvor er Alex? Spør jeg idet døren lukkes bak meg. Kirsti peker. Hei!  Sier Alex. Han står med hodet ut av sceneteppet. Hva er det du gjør, egentlig? Spør Jimmy. Jimmy, som sagt ordner jeg med mikrofon, lyd og lys sier Alex før han forsvinner tilbake bak scenen.  Jeg presses mellom Jimmy og Kristi i skinn sofaen. Så? Spør Kirsti. Så? Sier jeg. Hun dulter meg i skulderen. Du, å Vanessa vel sier hun. Jeg får store øyne. Trodde Kirsti at jeg og Vanessa var sammen!?  Nei, det er ingenting mellom meg Og Vanessa sier jeg og ser Alex bære noen ledninger ifra bak scenen. Kirsti bare himler med øynene. Idet jeg skal til å reise meg opp ifra sofaen for å se om Alex trenger noe hjelp får jeg øye på noe som stikker ut av en av høyttalerne. Øyenbrynene mine rynker seg. Jeg går mot høyttaleren. Presset inn i siden til høyttaleren ligger det et kort. Jeg tar ut kortet. Det er tegnet et merkelig tegn på det.

Jeg snur kortet og det er skrevet med hvit tusj:

Hm. Dere leter etter ny sangerinne?
Så fort? Lurer dere ikke på hvor deres egen er?
Finn ut gåten i deres neste sang så kanskje dere finner henne før det er for sent.

- WCKD -

Dere! Sa jeg og så på de andre med store øyne. Kirsti kom bort til meg. Jeg tror ikke Milla bare dro sa jeg. Jeg tror Milla har blitt kidnappet!....

Milla Pov: Øynene mine ble møtt av et skarpt lys når jeg åpnet dem. Det siste jeg husker er å ha gjort noe i kantinen, Alec som bedøvet meg og etter det ble alt bare mørkt. Endelig er du våken, jeg hadde begynt å lure hvor lenge bedøvelsen ville holde sa en stemme som jeg ville kjent igjen hvor som helst. Mr.Janson. Jeg merker at jeg sitter en formulert tannlegestol. Begge håndleddene mine er låst fast med metall håndjern skrudd fast til stolen. Hva er det dere vill med meg? Spør jeg og nå er jeg lei spillene. Jeg vil ha svar. Ordentlige svar. Det kan jeg dessverre ikke fortelle deg helt ennå sier Janson. Han står ved et lite bord. På bordet ligger det små gjenstander som jeg ikke kan se. Men noen sekunder senere plukker han opp en gjenstand. Det er en liten kniv, en som de bruker når man opererer. Og for de som fremdeles ikke skjønner. Den er sylskarp. Han går mot meg med kniven i sin høyre hånd. Jeg prøver å komme meg så langt unna ham men siden jeg er fastlåst i stolen komme jeg meg ikke langt. Jo mer du beveger deg, jo mer smertefullt vil dette bli sa han før jeg kjente det kalde metallet av kniven bli lagt på nakken min. Nå har pusten min begynt å bli tyngre. Jeg er redd. Så begynner han å presse ned. En smerte jeg ikke har følt maken til begynner å bre seg ifra nakken til resten av kroppen. Og jeg gjør det enste jeg kan gjøre. Jeg skriker..........