Chapter 41

6.9K 201 20
                                    


"Brile naman please!" I shouted with a sob as he continues to kiss me. "Brile please let's talk this over... please." I begged.

He kissed my cheek before stopping and moving away from me; sat on the bed. "That's what I want to happen too."

I composed myself, sat nicely and wiped my face. "Ano ba kasi'ng hindi mo maintindihan sa ayokong pumatol sa kung sino man sa inyo?"

"Why? Just give me a nice answer, the honest one. I know it's not about your work." He stood and leaned on the table. "I know there's something."

I sighed. "Okay." I tightly closed my eyes and stood on the other side of the bed. "Brile ayokong may masaktan sa inyo. Kung magkakagusto ako sa'yo, ayoko namang masaktan si Zaine. Or vice versa. God! Ang dami namang nagkakagusto sa inyo eh!"

"Putang ina nakipaglaplapan na 'ko 'di ba? Nakalimutan ba kita?" He immediately said. "I told you I can do what my dad has done to my mom to you but I won't! 'Cause I know I can still make you love me."

"Yung pinsan mo nga Brile! Kung papayagan kita alangan namang hindi ko din siya payagan? That would be unfair!" Naiinis kong sigaw sa kanya.

Honestly, hindi nakakaganda 'to! Nakakagago 'to!

"Then just be mine!"

Agad akong napatingin sa sinabi niya. "Eh 'di mas lalo naman kayong nagkagulo!"

Nagsimula na naman siyang lumapit sa 'kin kaya naman mas dumikit ako sa wall. Nakaka-trauma 'tong lalakeng 'to!

"Do you like Zaine?" He seriously asked.

I looked away and formulated my honest answer. "No... but I admire him so much." I sighed. "I admire his gentleness, sweetness, and the way he cares. But I know I will like him sa sobrang bait ba naman niya at ma-respeto-"

"Puta. Oo at hindi lang yung sagot na gusto ko pinamukha mo pang ang layo ko sa kanya." He rolled his eyes.

"I honestly answered you."

"How about me? Do you even ADMIRE me?" Masungit niyang tanong.

How can I even have a nice conversation with him?

"Ewan." I answered, rolling my eyes.

Dahan dahan na naman siyang lumalapit kaya naman agad ko siyang binato ng unan.

"Ayan! Lumalapit ka na naman para mang-demonyo!" I shouted at him. "Napaka-manyak mo!"

"Bobo ikaw lang minamanyak ko." He coldly answered and rolled his eyes again.

"Ako lang pero kung makipag-halikan ka kanina sa babaeng 'yon tumitirik pa mata mo!" I immediately answered and threw a pillow again at him.

"Then I'm sorry." He whispered.

That voice of him made me stare at him for seconds. This man is never my ideal guy but I can see myself different with him.

"Brile..." I shook my head. "I don't know what to do anymore. I don't even know what to say."

"If you will let me court you I will do it secretly, privately. Walang makakaalam sa kanila. Kung mapapasagot kita then malalaman lang din nila kapag okay na, or kapag gusto mo na. But if you will not let me, Xyzzy I'm sorry but I will still court you, maybe sweetly, or in a very different way." Seryoso lang niyang sabi. "Choose. You want it private and secret? Or what?"

I tightly closed my eyes. Alam kong hindi rin siya titigil. He's that guy who does what he says.

"Fine! Okay papayag na 'ko pero walang makakaalam maski 'yang kambal mo. Bahala kana kung paano, eh imposible. But I don't want to hurt anyone, including you."

Bunch of MENDOZAsTahanan ng mga kuwento. Tumuklas ngayon