ROLLER COASTER LOVE

Kapittel 3

Alicia sitt perspektiv

Bilen kjører inn på den lille parkeringsplassen rett foran en rød hytte. Hytta er mye større enn jeg så for meg, noe som egentlig er bra med tanke på hvor mange folk vi ble. Jeg hadde egentlig sagt nei, fordi jeg skulle være hjemme for å studere, men når Karolina, Paul og Kate begynte å mase klarte jeg ikke å si nei. Jeg trenger å komme meg bort, for å få tankene over på noe annet.

«Hytta er jo kjempe fin!» hører jeg Kate ivrig fra baksete, og Paul ler av henne. 

Jeg tenker tilbake til da Kate fortalte meg på festen hjemme hos oss at hun hadde begynt å møte en fyr. Den kvelden hvor hun viste den nye nippel piercingen sin til Alan. Vel, lite visste jeg at det var Paul det var snakk om. Så jeg føler meg bombardert med kjærestepar om dagen med Jack og Karolina på den ene siden, mens Paul og Kate på den andre siden.

Samtidig som det er litt sårt, føles det godt, fordi da ser jeg at kjærlighet kan være noe fint. I tillegg har jeg ikke akkurat tilbringet så mye tid med Karolina, Paul og Kate på en stund, så det føles godt å endelig samles igjen. Denne helgen kommer til å bli bra.

Vi har ikke rukket å pakke ut alle tingene fra bilen engang, før bilen til Jack svinger inn på parkeringsplassen. Det kjennes ut som kroppen min blir utsatt for et lite sjokk med strømpistol i det jeg ser hvem som sitter i forsete ved siden av Jack.

Alan.

«Faen, hvem i helvette sa det var greit at de to kunne bli med!» hører jeg Karolina si oppgitt i det hun ser de to jentene som sitter i baksete. Okei, dette gikk fra å bli en lovende hyttetur til plutselig å bli hytteturen fra helvette. Jeg skal tilbringe en hel helg med å se Cornelia og Sara krangle om Alan. Jeg angrer plutselig på at jeg ikke ble hjemme allikevel..

Jeg kan se at Alan og Jack diskuterer noe i bilen, og måten Alan hever armene sine mot Jack forteller meg at han ikke er særlig blid. Lurer på hva som har vekket sinnet i han denne gangen.

«Hvem er klar for å drikke seg drita?» hører jeg den lyse stemmen til Sara skjærer gjennom ørene mine, i det hun og Cornelia kommer ut av bilen.

Ingen svarer. Vi blir bare stående og se på dem som om vi nettopp har oppdaget en haug delfiner midt ute i skogen. 

Sara himler med øynene når hun ser reaksjonene, før hun setter kursen opp mot hytta. Kate og Paul følger kjapt etter dem, mens jeg og Karolina tar ut de siste baggene fra bilen.

«Drit i det» hører jeg Jack si til Alan i det bildøren åpnes. Jack slenger baggene ut av bilen, før han snur seg mot meg og Karolina.

«Halla» sier han, og Karolina møter han for å gi han et kyss.

Jeg følger meg plutselig ukomfortabel her jeg står, siden Karolina og Jack kysser, mens Alan og jeg står der som to tilskuere. Det føles rart å være rundt han når vi ikke er sammen, og jeg blir usikker på hvordan jeg skal oppføre meg.

Alan sier ikke hei engang, før han tar tak i baggen sin og går mot hytta. Vel, jeg hadde kanskje forventet et lite blikk eller en hilsen, men jeg er heller ikke overasket. Det er typisk Alan.

«Jeg trodde ikke du skulle bli med, Alicia» sier Jack, men det er et smil om munnen hans, så jeg tolker det ikke frekt.

«De klarte å overtale meg» forklarer jeg.

Når vi kommer inn i hytta er det kun tre soverom, og siden jeg er sistemann inn er alle rommene opptatt. Karolina og Jack sover på det ene rommet, Kate og Paul på det andre rommet og det siste rommet deles av Alan, Sara og Cornelia. Jeg hater tanken på at Alan skal sove på rom med dem. Du er ikke sammen med han lenger, Alicia! Minner underbevisstheten meg på, og uansett hvor mye sannhet som ligger i den påminnelsen, gjør det allikevel vondt.

Karolina tilbydde meg å sove på rom meg henne og Jack, men jeg forklarte bare at jeg ville sove på sofaen. Jeg vil heller det, enn å trenge meg på Karolina og Jack.

Alle sammen sitter rundt spisebordet for å innta middagen, og drinker som Sara og Cornelia har laget. Siden bruddet har jeg egentlig ikke drukket så veldig mye alkohol. Jeg drakk litt hvitvin i sommer når jeg var hjemme, til pappa og mamma sin store overraskelse. De godtok det selvfølgelig siden jeg er voksen nok, men de hadde nok ikke trodd at jeg hadde begynt å like vin. Etter den kvelden har jeg ikke drukket noe særlig mer, men så har jeg ikke deltatt på så mange fester heller.

Alan sitter på andre siden av bordet, og han har enda ikke møtt blikket mitt siden han kom hit. Jeg tar en stor slurk av drinken, for å skjule den bitre smaken om at Alan overser meg. Hvis han har tenkt til å gjøre det hele helgen kommer det siste jeg har igjen av batteriet mitt, definitivt til å dø ut. Fordi det er utmattende. Utmattende å bli oversett av personen du elsker.

«La oss kjøre i gang nødt eller sannhet» roper Kate ut over bordet når de fleste har begynt å bli ferdig med maten. Søren, jeg hadde glemt hvordan disse drikkelekene alltid dukker opp på fester.

«Den første personen til å nekte må ta oppvasken» legger Cornelia til. Denne hytta ble ikke akkurat bygget i går, så det er jo selvfølgelig ikke oppvaskmaskin her.

«Alan, nødt eller sannhet?» spør Kate.

«Sannhet» svarer Alan raskt, før han tar en slurk av drinken sin. Blikket hans er festet til Kate, mens han venter på et spørsmål.

«Når var sist du hadde sex?» spør Kate, og jeg svelger umiddelbart en klump i halsen min. Jeg vil ikke høre dette. Jeg vet at Alan har hatt sex etter bruddet, fordi ikke snakk om at han er personen som går åtte måneder uten et ligg.

«Det var på mandag» svarer han rolig. Mandag? Jeg møtte jo Alan den dagen på legekontoret.

«Hvem var det?» spør omtrent Cornelia og Sara i kor, og de ser litt sjokkert ut. Der fikk jeg hvertfall svaret på at det ikke var en av dem som Alan lå med.

«Man kan bare stille et spørsmål» svarer Alan skarpt.

Mens drikkeleken fortsetter mister jeg fokus. Jeg mistet fokus i det øyeblikket jeg fikk bekreftet at Alan har sex med andre. Selvom jeg vet at han har full rett til å gjøre det han vil, legger jeg ikke skjul på den voldsomme smerten jeg kjenner på, når jeg blir påminnet at han har gått videre. Alan var min første store forelskelse i livet. Jeg har fått høre i bøker, filmer eller hos familien at din første kjærlighet er noe ekstra spesielt. Noe ekstra fint. Alt ble fremstilt så perfekt, men ingen fortalte meg hvor vondt det var å ha kjærlighetssorg. Hvor vondt det var å se personen du elsker gå videre.

«Alicia, nødt eller sannhet?» hører jeg plutselig Jack spørre meg, og jeg blir dratt tilbake inn i drikkeleken. Hvor mange minutter satt jeg egentlig i mine egne tanker?

«Nødt» svarer jeg litt overasket, med litt hjelp fra drinkene jeg har fått i meg.

Alle blikkene er rett mot meg bortsett fra Alan sitt.

«Du er nødt til å fortelle om første gangen du hadde sex» kommer ut av munnen til Jack, og jeg stivner til.

Når jeg ser på Alan ser han kun ned i bordet, før han tar hardt tak rundt glasset sitt med alkohol vesken i. Jeg klarer ikke å se antydning til et smil om munnen hans, og plutselig legger han glasset inntil leppene sine før han tømmer innholdet. Det tomme glasset smeller ned i glassbordet, og alle skvetter til. Alan ser ikke ut til å bry seg engang.

«Lever du eller?» hører jeg plutselig Cornelia si spydig, og jeg møter blikket hennes.

Ikke snakk om at jeg kommer til å legge ut om min første sex opplevelse. Jeg klarer det ikke. Jeg klarer ikke å hente frem de minnene, fordi de er så såre. Alle minnene mine med han ble såre etter bruddet. Hvis jeg henter frem det minnet, samtidig som jeg bretter det ut foran andre mennesker, så er jeg redd for at skorpen min svikter.

«Jeg tar oppvasken» svarer jeg, før jeg reiser meg raskt opp og setter kursen inn mot kjøkkenet. 

--------------------------------------------

♡ 𝓒𝓲𝓵𝓲𝓪

Alicia hadde planer om å dra på hyttetur for å føre tankene over på noe annet.. Noe som viser seg å bli svært krevende når Alan plutselig dukker opp, og oppfører seg som om han ikke kjenner henne.. Hvordan vil denne hytteturen ende? 

Legg gjerne igjen en kommentar eller stemme dersom du likte kapittelet ♡