ROLLER COASTER LOVE

Kapittel 23

Alan sitt perspektiv

To uker senere er jeg i banken for å underskrive salgspapirene, og det føles rart, men godt. Jeg vet at Alicia er redd for at vi tråkker for lange steg om gangen, det er jeg også, men jeg gir hundre prosent innsats i dette forholdet. Jeg vet at å flytte sammen blir en fin ting, et stort steg i riktig retning.

Ifølge blikket eiendomsmegleren sender meg nå, kan jeg se hvor lei hun er av meg, fordi jeg har mast altfor mye de siste ukene om å korte ned overtakelsestiden. Jeg eier ikke tålmodighet, og når jeg fikk høre at Alicia hadde snakket med huseieren der hun bor, og fått beskjed om at det ikke var oppsigelsestid, skøyt motivasjonen min for å få tak denne leiligheten.

Heldigvis klarte de å gjøre leiligheten klar på to uker, så nå står jeg med nøkkelen i hånden. Nøkkelen til leiligheten som jeg og Alicia skal bo i.

De siste ukene har jeg og Alicia hatt det bedre enn noen gang. Vi har hatt mange dype samtaler, og tilbringet tid med hverandre uten å krangle eller at noe har dukket opp som setter oss på prøve. Blåmerkene hennes har blitt små, og hun sier hun ikke kjenner noe smerte lenger, noe som gleder meg, fordi da vet jeg at jeg snart kan trenge inn i henne. Jeg fikk nemlig telefon fra legen i går om at testen min mot kjønnssykdommer var negativ. Heldigvis.

«Gratulerer med ny bolig» er det siste eiendomsmegleren sier til meg, før jeg går ut av banken.

Når jeg sitter i bilen på vei til Alicia, tenker jeg over psykologtimen jeg hadde i går. De siste dagene har jeg tenkt mye på det psykologen min foreslo om å ha med meg Alicia på en time, men jeg vet helt ærlig ikke om det er en god ide. Kanskje det blir for mye for henne å takle, fordi jeg vet hvor følsom hun er, så hun hadde sikkert ikke klart å si noen ting, på grunn av tårene som hadde rent som en kraftig oversvømmelse.

Jeg parkerer utenfor studenthuset til Alicia, og legger merke til en stor svart bil, som jeg ikke har sett her tidligere. Det er sikkert en av de andre jentene som har besøk.

Heldigvis har jeg ikke møtt på Sara i huset enda, fordi jeg er redd for at det kan bli stygt. Hun har tross alt sendt meg sikkert tjue meldinger etter at jeg lå med henne, hvor hun spør om vi kan møtes. Noe som er uaktuelt. 

Jeg ringer på døren, og det tar ikke mange sekundene før Alicia åpner, men jeg merker umiddelbart nervøsiteten hun utstråler. Hun ser bak seg, før hun ser ut på meg gjentatte ganger.

«Hei» hilser hun nervøst. Hva faen er det med henne?

«Hvorfor er du så rar?» spør jeg umiddelbart, fordi jeg er nødt til å finne ut hva som skjer.

Hun kommer plutselig ut, før hun lukker igjen døra bak seg. Noe som får meg til å innse at det garantert er noen i huset som hun ikke vil at jeg skal møte. Den første tanken som slår meg er at hun har besøk av Paul, den jævla gutten, som hun bokstavelig talt slikket halsen til. Jeg kommer aldri til å glemme den kvelden.

«Mamma, pappa og broren min kom på overraskelsesbesøk i dag tidlig» forklarer hun, og øyebryna mine fyker opp i været. Nervøsiteten hennes smitter plutselig over på meg.

Selvfølgelig har hun tatt på seg den mest uskyldige kjolen hun har i skapet sitt, og det får kontrastene til de mørke klærne mine til å bli enda tydeligere.

«Vil du jeg skal dra?» spør jeg, og jeg vet ikke om jeg håper på at hun skal svare ja eller nei. Hva er det som skjer med meg? Jeg pleier aldri å bli nervøs på denne måten. Å møte foreldrene hennes er en ganske stor hendelse, og jeg er nok nervøs fordi jeg vet selv hvor annerledes jeg er i forhold til henne. De forventer garantert ikke en fyr som har drukna i blekk og vært buret inne.