Alicia sitt perspektiv
Kroppen hans føles tung, og ligger klistret inntil huden min. Jeg åpner munnen for å skrike, men det er akkurat som om det tunge og ubehagelige trykket fra kroppen hans, som nå bruker all sin muskelkraft for å få meg til å ligge i ro, hindrer funksjonen til stemmebåndet mitt.
En frykt på størrelse med en kanon sitter fast i halsen min, og hindrer meg fra å puste. Jeg kniper igjen øynene så hardt at det burde gjøre vondt, men jeg kjenner ikke smerten, fordi smerten som befinner seg andre steder er sterkere.
«Endelig skal jeg få knulle deg, din jævla fitte» hører jeg Jonas slenge spydig ut, før han sprer beina mine fra hverandre.
Jeg prøver å dytte han unna kroppen min, men han er altfor sterk. Tårene renner nedover ansiktet mitt, og jeg prøver å skrike igjen, men ingen hører meg. Det eneste jeg ser rundt meg er mørket. Mørket som nå rammer meg. Mørket som jeg kjenner fyller kroppen min som en giftig røyk. Mørket som snart kommer til å ta livet av meg.
Med et voldsomt smell dytter han pikken sin inn i meg, og smerten i kroppen min fordobles. Smerten kommer ikke kun av de fysiske handlingene han gjennomfører, men også det psykiske. Bare tanken på at jeg blir utført for en handling mot min egen vilje gjør meg direkte kvalm og uvel.
Han smeller seg inn i meg gjentatte ganger, som om han prøver å presse den giftige røyken lenger inn i kroppen min.
Jeg skriker, men ingen hører meg.
Jeg skriker, men smerten demper meg.
Jeg skriker...
«Neeei» roper jeg ut, i det jeg våkner opp fra marerittet. Kroppen min treffer gulvteppet med et smell, mens jeg prøver med all min kraft å fylle lungene mine med luft. Tårene renner fra øynene mine, mens hele kroppen min skjelver.
Plutselig hører jeg døren til soverommet bli smelt opp, og i det neste sekundet sitter Alan ved siden av meg.
«Herregud, nei, nei, nei» gjentar han så mange ganger at jeg til slutt ikke hører stemmen hans. Det eneste jeg ser gjennom alle tårene er blikket til Alan. De grønne øynene hans viser tydelig fortvilelse, fordi han skjønner hva som har skjedd.
Han trekker meg inn i armene hans, men jeg flykter ikke, fordi jeg vet at jeg trenger dette. Jeg trenger at han holder rundt meg. Får skjelvingene til å stoppe. Får tårene til å stoppe. Får frykten til å stoppe.
Jeg hulker så kraftig at det føles som om kanonen som satt fast i halsen min i marerittet ikke forsvant når jeg våknet.
«Jeg er her» hører jeg stemmen til Alan si beroligende, men stemmen hans oser av sinne. Et sinne som er rettet mot personen som nå ligger under jorda.
Alt føltes så ekte, som om jeg nå opplevde fortsettelsen på det som kunne skjedd om ikke Alan stoppet Jonas den kvelden. Tanken får meg til å hulke enda kraftigere, og Alan klemmer enda hardere rundt kroppen min. Jeg vet jeg burde skyve han bort. Jeg vet vi har mye å snakke om, men akkurat nå makter jeg ikke kroppen til å bruke en eneste muskel.
Jeg trenger at de sterke armene hans holder rundt meg.
Blikket mitt fester seg til den mørke himmelen utenfor vinduet, mørket som forteller meg at det er midt på natten. Noe i meg skulle virkelig ønske at det var morning, fordi tanken på å skulle legge seg tilbake i søvn nå gjør meg redd. Jeg er redd for at marerittet kommer tilbake umiddelbart i det jeg lukker øynene.
«Bli med inn i senga» hører jeg Alan si lavt, i det hulkene mine endelig begynner å roe seg ned.
Jeg rister på hodet, men han avbryter meg med en advarende, men rolig tone «Det er uaktuelt at du ligger på sofaen alene nå. Jeg vet at vi har mye å snakke om i morgen, men vær så snill, la meg beskytte deg i natt, slik at du får noen timer med ordentlig søvn»
Selv om jeg vet at ordene som forlater munnen hans er sant, fordi jeg trenger virkelig noen å ligge inntil, rister jeg fortsatt på hodet. Som om fornuften min prøver å minne meg på sviket etter gårsdagen.
Allikevel kjenner jeg Alan løfte meg opp i armene sine, før han setter kursen mot soverommet. Han kjenner meg altfor godt, han vet hva jeg trenger. Jeg trenger å ligge inntil noen, ikke bare noen, jeg trenger å ligge inntil Alan.
-----------------------------
♡ 𝓒𝓲𝓵𝓲𝓪
Det som Alan fryktet har nettopp blitt virkelig. Hendelsen som Alicia ble utsatt for har startet å forfølge henne gjennom grufulle mareritt...men om marerittene kommer til å fortsette er det ingen som vet.
Dette kapittelet skrev jeg med en stor klump i halsen. Jeg vet det er et kort kapittel, men samtidig fylt opp med så mye handling ♡
ŞİMDİ OKUDUĞUN
ROLLER COASTER LOVE
RomantizmDette er oppfølgeren til Dangerous love ♡ Hva skjer når den mystiske rundbrenneren som alle jenter har lyst på møter den uskyldige og pliktoppfyllende jenta som ingen legger merke til ? Det oppstår et jordskjelv. Et kraftig jordskjelv har oppstått...
