ROLLER COASTER LOVE

Kapittel 26

Alicia sitt perspektiv

Klokken har akkurat bikket ni på morgenen, og jeg kjenner at jeg er sliten etter gårsdagen. Å bli med Alan til psykologen ble ikke helt som jeg trodde, men når jeg tenker tilbake på det, så syntes jeg psykologen støttet oss med å snakke om følelser på en fin måte. Uansett så er jeg glad for at Alan forklarte hvorfor han hadde vært så kald, og egentlig så burde jeg ha skjønt at det kom av nervene hans.

«Alicia» hører jeg plutselig en mørk stemme rope etter meg i det jeg går gjennom gangen på universitetet.

Når jeg snur meg ser jeg at Paul kommer gående mot meg, og han ser på meg med et fortvilet ansiktsuttrykk. Sist jeg snakket med Paul forlot han samtalen rett etter at han hadde advart meg mot Alan. Hvor mange advarsler skal jeg få?

«Jeg er nødt til å snakke med deg» forklarer han, før jeg ser på han forvirret.

«Unnskyld» sier han plutselig, og jeg vet helt ærlig ikke hva han spesifikt sier unnskyld for. 

Han må ha lest ansiktet mitt, fordi han fortsetter «Unnskyld for at jeg var så negativ til at du og Alan hadde blitt sammen igjen. Jeg vil bare at du skal bli behandlet riktig, og hvis Alan behandler deg bra, så ønsker jeg dere alt godt».

Jeg blir glad av ordene som forlater munnen hans, og et stort smil sprer seg i ansiktet mitt, før jeg trekker han inn i en god klem.

«Takk, Paul» svarer jeg, før jeg legger til «Alle er så negative til forholdet vårt, så det betyr mye å høre at du aksepterer det»

Han nikker forstående, før han spør litt lavt «Jeg hørte noen studenter som snakket om at dere skal flytte sammen, stemmer det?»

Jeg lurer umiddelbart på hvilket liv disse studentene har, når dem ikke har noe bedre å snakke om, enn forholdet til meg og Alan..

«Vi har flyttet sammen» forklarer jeg bestemt, og han smiler, men jeg kan se en usikkerhet skjule seg bak smilet. Han er absolutt ikke en vanskelig gutt å lese.

«Vi burde finne på noe en dag. Vi kan trene sånn som i gamle dager» foreslår han, og jeg himler med øynene, og han vet det kommer av forslaget hans om å trene.

Han ler, før han legger til «Bare lov meg at vi finner på noe snart»

 «Jeg lover» svarer jeg, og han forsvinner bortover gangen.

Alan sitt perspektiv

Klokken er snart fire på ettermiddagen, og jeg står på parkeringen for å hente Alicia på universitetet. Jeg valgte å studere hjemmefra i dag, men det tok ikke lange tiden før mamma ringte meg for å spørre om jeg kunne passe Gabi i kveld. Så planen min om å tømme meg i Alicia umiddelbart i det vi kom over dørstokken hjemme ble brått endret.

«Jeg er så glad for at du og Alicia har blitt sammen igjen» hører jeg Gabi si ivrig fra baksete, mens hele ansiktet hennes er limt fast til vinduet, fordi hun følger med på hver eneste student som kommer ut av inngangsdøren.

Gabi hoppet av glede når jeg fortalte henne at jeg og Alicia var sammen igjen, mens mamma så på meg med tårer i øynene. Jeg vet at de begge to likte Alicia, noe som er forståelig, fordi en bedre jente skal du lete lenge etter.

«Der kommer hun» hører jeg plutselig Gabi rope fra baksete.

Jeg ser ut av vinduet, og der kommer hun gående i et skjørt som rekker henne til rett over knærne, med en matchende bluse til. Solen treffer henne midt i ansiktet, og huden hennes gløder. Hun ser bra ut, mer en bra ut. Hun ser fantastisk ut!