GHOST ROCKERS - NO TIME TO DIE

3

Ghost Rockers - No Time To Die
Kapittel 3

~ SAVN ~

VIDEO: Stay - TEMPUS

MILLA

Fingeren er klar på avtrekkeren. Klar for å fyre av, idet han kommer inn døren. Hjertet mitt hamrer. Men da døren åpnes for fullt og personen kommer inn, forsvinner fingeren fra avtrekkeren.

Jonas Vinge.

Jonas står i døren. Han har på seg en olajakke og olabukse. Med en rutete t-skjorte under. Det nøyaktig samme antrekket som da jeg så ham for første gang på DAM-Akademiet for flere år siden. Akkurat som når vi først kysset. Da jeg sa at jeg elsket ham.

"Milla" stemmen hans er svak. Døren lukkes stille igjen bak han. Jeg må se helt forjævlig ut. Øynene mine er blodskutte. Leppa er sprukket, har sikkert et blåmerke over det ene øyet. Jeg svelger og sier et svakt hei. Jonas går mot sengen som jeg ligger i. Men han setter seg ikke ned på stolen som er plassert like ved.

"Er-" han skal til å si noe med stopper. Det tar ikke lang tid før jeg kjenner to sterke armer omfavne meg. Sakte men sikkert løfter jeg armen som er gjemt under dyna og legger begge armene mine rundt midjen hans. Hodet mitt faller på brystkassen hans. Det tar ikke lang tid før tårene begynner å renne.

"Unskyld..unnskyld" hvisker jeg mens jeg klamrer meg til ham. Som om han bare skal forsvinne ut i løse luften. "Unskyld for at jeg har vært så dum" Jeg kjenner en hånd løfte haken min så øynene våre møtes. "Hey, hva enn det er du unnskylder deg for nå, drit i. Ingenting er din feil" han styrker meg sakte over håret, på en kjærlig måte. Før han legger leppene sine mot pannen min og gir meg et svakt kyss. "Hvis vi skal skylde på noen som helst er det Chase" sier han lavt.

"Det var min feil, spøkelsesrytterne...alt" Jeg kjenner skammen komme krypende. Jonas trekker seg fra klemmen. Ja, nå har du gjort det Santiago. Du har jaget ham bort. Som med absolutt alle!
Men overraskende nok løfter han dynen og kryper inn under den. Jeg er nødt til å flytte meg helt til kanten for at han skal få plass. "Hva-" Men jeg får ikke fullført setningen da han tar tak i meg å drar meg inn i armene hans. Jeg kan lukte en svak lukt av manne-parfymen han bruker. Den lukter som et eike tre. Det er en god lukt.

"Akkurat nå så skal vi ikke snakke" sier han lavt mens fingrene hans stryker meg sakte over håret. Øyelokkene mine begynner å bli tunge.
Jeg har en svakhet med når personer stryker meg over håret. I hvertfall når jeg ligger i personens armer. "Hvordan skal jeg greie å fikse alt dette? Hvordan skal jeg greie å stoppe ham?" Spør jeg etter en stund. Tårene som har sluttet å renne, har fremdeles ikke tørket. Så kinnene mine er røde og våte. Jonas tørker dem vekk og blikkene våre møtes.

"Ikke tenk på det akkurat nå, bare sov. Vi prater med de andre imorgen. Men akkurat nå så er du helt utslitt. Jeg er her når du våkner"

"Sikker?" Stemmen min er fylt med utmattelse.

"Ja, sefølgelig"

I det øynene mine faller igjen kjenner jeg noen lepper treffe pannen min og noen ord blir hvisket over meg. "Jeg vil alltid være her for deg, Milla. Alltid"

Wæææ! Måtte bare ha et søtt øyeblikk mellom dem, er så lenge siden :)
Håper dere likte dette kapitlet.

Vote & Kommenter
Xoxoxo
Bree