GHOST ROCKERS - NO TIME TO DIE

22

Ghost Rockers - No Time To Die
Kapittel 22

~ ET SKUDD I BLINDE ~

MILLA

"Chase!...CHASE!" Den høye tonen får gutten på gulvet til å sperre opp øynene."Hva?...hvor?" Stemmen hans er nesten bedøvd. Han vrir seg rundt på gulvet. Blikket hans møter mitt. "Milla?"
"Er du okay?" Stemmen min er nesten skjelvende. Med store vanskeligheter får han satt seg opp i en slags sittestilling. Man kan se på hele ansiktet hans at det gjør vondt, gjør vondt å I det hele tatt puste. De har virkelig tatt sin tid med ham.

"Milla..hvor er vi?" Jeg kan se bekymringen i øynene hans. Tungen min våter de knusktørre leppene mine, hvordan skal jeg si det til ham? Hvordan skal jeg greie å fortelle ham at det er noe mye verre enn OND vi står ovenfor denne gangen. Kan jeg i det hele tatt stole på ham? Nesten hele denne veien, hele denne formen for dans vi har hatt. Hvor han har lurt meg, bedratt meg, såret meg...hvor alt bare har vært fokusert på en ting. Ham, og hva slags form for fortjeneste han får i slutten.

Så, jeg gjør det eneste jeg vet som er rett. Jeg lyver.

"Det eneste jeg vet er at jeg var på vei hjem fra gjensitting på DAM, og i det neste øyeblikket våknet jeg her. Bundet fast til denne stolen"

Han går fem på, jeg bytter samtaleemne. "Hva har skjedd med deg?" Tonen min er forsiktig, nesten for forsiktig. Men med Chase, så kan man aldri vite. I det ene øyeblikket kan han være der for deg, han kan beskytte deg - hjelpe deg. Og i det neste kan han være den som står med kniven, klar for å stikke deg i ryggen. "Jeg vet ikke, alt er bare så uklart. Kanskje jeg var i leiligheten min, eller så var jeg hjemme...jeg vet ikke"

"Klarer du å hjelpe meg med å få løs disse tauene?" På nytt blir samtaleemnet byttet, Chase nikker stivt og må nesten krabbe på alle fire for å nå frem til stolen som jeg sitter i.

Det går ikke mange minutter før jeg er løs. "Takk, jeg trodde du kanskje skulle lure meg igjen, kanskje denne gangen tok jeg fei-" ordene mine setter seg fast i halsen min idet jeg snur meg rundt. En pistol er rettet mot meg.

Chase står der, nesten stiv som en stokk. Blikket hans er kaldt og kalkulerende, bak ham står ingen andre enn Evelyn Marcus. Hun har et triumferende glis brettet over hele ansiktet. "Da Janson fortalte meg hva Mr.Davenport her var i stand til å gjøre, kunne jeg nesten ikke tro mine egne ører, lure deg trill rundt gang på gang. Det må vel begynne å bli litt irriterende for deg, Santiago?" Stemmen hennes er sukkersøt.

"Du er nødt til å kødde med meg nå?" Spørsmålet mitt blir ubesvart, så jeg fortsetter. "Jeg er ferdig med deg, Davenport...alle de gangene, alle de gangene da jeg virkelig trodde at nå er det siste gang, siste gang jeg noen gang kommer til å stole på deg igjen, så greier jeg å bli lurt....igjen og igjen har du lurt meg. Lekt med følelsene mine, var noe som helst av det du sa til meg sant? Eller var det bare enda mere løgn?" Jeg kan kjenne tårene presse på. Hvordan kan jeg være så dum? Så naiv?

Jeg kan høre at han sier noe, men det er som om all lyd har forsvunnet. "Nyter du det?" Stemmen min knekker nesten, men jeg holder meg sammen. "Hva mener du?" Tonen hans kan få vann til å fryse til is. "Å se meg lide? Å knekke meg for så og bygge meg opp igjen, men på dine kompromisser? At du bestemmer?"
Evelyn fnyser, men det får meg ikke til å trekke meg tilbake. "Hva skjedde med familien din Chase?" Chase strammer hånden som holder pistolen. Perfekt. Jeg traff en nerve. "Det var rykter skjønner du...når jeg var fanget hos OND for første gang, at de døde i en flystyrt?"
"Hold kjeft" Han presser det nå gjennom sammenbitte tenner.

Han ville lyve for meg, igjen, greit..
Vil han starte krig, okei...jeg er lei av å holde tilbake.

"Åh, nei - jeg tenker jeg fortsetter...det var Ava Paige som satte dem på drapslisten hennes, hun kvittet seg med dem for å få deg under kontroll. Så du kunne bli hennes lakei, hennes "bitch"...idet jeg fullfører setningen kaster jeg meg mot ham, knyttneven min slår pistolen ut av hånden hans og det sklir under stolen.

I noen sekunder står vi bare å stirrer på hverandre, Chase stirrer meg ned, jeg puster tungt. Klar for å gi ham en helvets runde med juling, og kanskje sette en kule i hodet hans hvis det må til. "Hva med Jonas? Hva truet du med for at han skulle gi meg til Umbrella? Vold? Drap?..." Spør jeg. "Jeg gjorde det bare for pengene...du aner ikke hva jeg -" Han stopper seg selv. "Jonas derimot, han visste ikke bedre"

"Vi kommer ingen vei, Chase...ser du ikke det? Hvordan skal jeg noen gang kunne stole på deg når du er villig til å bare fucke meg over, og servere meg til høystbydende?" Hendene mine blir slappe ved sidene mine.

Rommet er stille. Man kan høre en knappenål treffe gulvet. Både Chase og Evelyn er stille.

"Gjør hva du vil med meg, men værsåsnill. La vennene mine være, de har ingenting med dette å gjøre. De vet ingenting" blikket mitt faller nedover.
Jeg stritter heller ikke imot når Chase legger meg i bakken og fester håndjern rundt håndleddene mine.

"Du har holdt avtalen din, Mr.Davenport. Fem milioner vil bli overført til din konto umiddelbart etter overgangen" Jeg rister på hodet. Jeg kan ikke tro at han gjorde alt dette for pengene. "Ta henne med til transporten, jeg møter deg der etter jeg har tatt en liten telefon" hun snur seg for å gå men stopper. Jeg kjenner hjertet mitt begynne å dunke etter jeg får se smilet hun har rundt munnen. "Eliminer resten av listen, og du kan tredoble de fem millionene....en ting til" Evelyn sitt hete blikk fester seg på meg. "Når jeg er ferdig med deg, og alle dine kjære...vil du komme krypende og be om å få dø - så vil OND endelig forstå at Umbrella ikke er noen man tuller rundt med og at vi mener alvor"

Et skrik bryter ut av meg idet jeg kjenner hånden min bli brukket. "Du er så død, Davenport...hører du meg, omså det er det siste jeg gjør, så skal jeg drepe deg..." sinnet mitt maskerer smerten. "Lykke til, sist gang jeg sjekka har du hatt flere muligheter men du har aldri tatt dem, lurer på hvorfor" hveser han inn i øret mitt før han tvinger meg opp på bena. "Du vet hvorfor" biter jeg gjennom smerten. "Åja..nå husker jeg. Du er fortsatt forelska i meg, Stockholm syndromet...ai, du burde gå til legen"
Jeg fnyser. "Det skulle du nok ønske, nei...jeg har ikke skutt deg fordi jeg vil heller se deg råtne i fengsel for resten av ditt patetiske liv"

Pusten hans er like ved øret mitt. Gåsehuden reiser seg på nakke hårene mine. "Du forstår det kanskje ikke nå, Milla. Men det vil du. Du vil se hvorfor jeg gjør det jeg gjør. Du vil se hvilken side som er riktig, og jeg håper at en vakker dag så vil du stoppe å stritte imot og ta din rettmessige plass, som er sammen med meg, men inntil da er jeg nødt til å holde deg på avstand men også tett ved min side..."

Jeg kjenner noe penetrere huden på halsen min, svarte dotter pryder synet mitt. "Sov godt" ordene er som en hviskende drømmesang, det tar ikke lang tid før det narkotiske stoffet intar blodomløpet mitt, og hodet mitt treffer det iskalde gulvet også går alt i svart.

Okei, veldig mye Chase bad guy drama, meen ting vil ta en helomvending.
Aner ikke hvor mange kapitler denne boken vil ha, men jaja,
Håper dere likte dette ekstra lange kapitlet.

Vote & Kommenter
Xoxo
ORD: 1358