GHOST ROCKERS - NO TIME TO DIE

32

Ghost Rockers - No Time To Die
Kapittel 32

~ Fluktforsøk ~

MILLA

Knoklene mine blir hvite idet jeg vrir om rattet på bilen i en sving. Det har gått fire timer siden jeg forlot Chase. Det er ihvertfall det klokken på dashbordet viser. Jeg kjenner plutselig noe renne nedover siden min. Jeg stryker en hånd over for å tørke det bort, da hånden kommer opp igjen er den dekket av noe rødt. Blod.

Plutselig er jeg nødt til å stå på bremsen. Bilen svinger og rattet blir dratt automatisk i den retningen. Bilen treffer noe, det går ett sekund. Blodet pumper i ørene mine og noe triller nedover siden av øyet mitt. Så er alt stille. Ingen lyder.

Så kjenner jeg armer gripe tak i meg. I frykt for at det er Chase, slår jeg rundt meg, i et håp om å treffe der det svir mest. Bakken er våt og kald idet kinnet mitt blir klistret til den. Smerten fra såret døyves litt av kulden, men bare litt. Det er fremdels ømt og det hjelper ikke at en fremmed drar meg ned i bakken.
"Rapporter det inn..." personen over meg snakker til noen. Hvem det er aner jeg ikke, ettersom jeg ligger med ansiktet halveis presset mot asfalten. Men en logo på jakke ermet til personen som holder meg, gjør at all håp om frihet forsvinner, som luften til en ødelagt ballong.

WCKD, også kjent som..
World In Catastrophe Killzone Department,
Også kjent som de som ønsket å drepe meg for å finne en kur, som liksom skal redde alle sammen fra å dø en grusom død.

Tårene svir i øyekroken min. Når jeg tror at jeg endelig har blitt fri, så blir alt snudd opp ned. Ikke nokk med at OND vil ha klørne sine i meg, nå er det UMBRELLA også. Men samtidig, hvordan klarte OND å finne meg? Jeg trodde de var døde hele gjengen. Bortsett fra Janson som jeg motvillig lot leve, selv etter alt han har gjort. Det visste seg å være mitt største feilgrep.

"Hey! Stopp der!" En stemme lyder høylytt. Det eneste jeg ser er et par ned sorte sko. Hva er det som skjer? Så blir jeg endelig opp og tvunget ned på begge knærne mine. Det første jeg ser er en stor sort SUV som står parkert like ved hvor jeg krasjet bilen. Så ser jeg fire sortkledde uniformerte personer. Den femte strammer noen håndjern til håndleddene mine.
"Jeg sa, stopp...drittsekk!" Et skudd blir utløst. Noe eller noen faller i bakken. Hvem der er, ser jeg ikke.

Jeg blir motvillig dratt mot bilen, ikke at jeg kan gjøre så mye motstand med tanke på skaden min. Personen som har et jerngrep rundt armen min slipper den i noen sekunder, for så å dytte meg inn i bilen. Døren smeller igjen. Jeg sitter presset sammen mellom to bevæpnede personer som jeg ikke engang kan se hvem er, med masker på plass.

Jeg rekker ikke engang å tenke før noe blir presset opp mot ansiktet mitt. Kloroform. Jeg prøver å kjempe imot, men kroppen min blir slappere og slappere. Tilslutt gir jeg opp i å kjempe imot og jeg faller....

En svak lyd får øynene mine til å åpne seg. Kroppen min er enda i "sovemodus". Armen min er for slapp så jeg får ikke løftet den engang. Rommet jeg er i, lukter sprit. Som om noen sprayet det med antibac. Pipe lyden blir bare kraftigere og høyere ettersom bedøvelsen fra kloroformen sakte men sikkert avtar.  En lang slange går fra armen min og inn i en slags maskin som står ved sengen jeg ligger i. Noe blått drypper ned i en liten pose som henger på et stativ. En del av meg grøsser bare ved tanken på hva det kan være.

Døren til rommet går opp.
"Velkommen til ditt nye hjem, og vårt spitter nye høyteknologiske anlegg, Pasient Null" Janson står i døråpningen med et gigantisk glis om munnen. Munnen min blir knusktørr. Det kan ikke være mulig? Han lyver vel? Jeg ødela OND sitt anlegg, jeg ødela deres siste. "Du lurer sikkert på hvordan vi har enda ett?...vel, det kan vi takke vår generøse sjef for"

Høyhælte sko klikker mot betong. Øynene mine følger etter lyden, når øynene våre møtes kjenner jeg en stor kump med is legge seg i magen min.

"Det er godt å se deg igjen Milla"....
Helvete...og jeg som ikke trodde at noe ting kunne bli verre enn å bli fanget av OND igjen.
Men igjen, tok jeg feil. Åh, fyfaen jeg tok feil....

Vote & Kommenter
Xoxo
Bree

ORD: 764