GHOST ROCKERS - NO TIME TO DIE

7

Ghost Rockers - No Time To Die
Kapittel 7

~ Fiendtlig territorium ~

Dedikerer dette kapitlet til en av mine trofaste lesere IdaMarie006

Video: For The Glory - All Good Things

MILLA

Det er som alt går i sakte film. Rektor Akslen reiser seg og gir meg et bekymret blikk. "Går alt bra med deg Milla?" Spør hun. Jeg svarer ikke. Vet ikke hva jeg skal si. At hun nettopp har akseptert en morder og psykopat inn på DAM?
Da jeg går ut av kontoret kan jeg føle blikket hennes i nakken.

"Okei, hva er greia med at dårlige nyheter bare fortsetter å komme?" Spør Alex idet han slenger seg ned i sofaen nede i kjelleren. "Dårlige nyheter?" Jonas kommer gående inn døren. Jimmy, Alex og Kirsti ser på meg. "Hva har du gjort Milla?" Spør Jonas og setter seg ved siden av meg på sofaen. Han snur hodet sitt så han kan se på meg. Blikket hans er en blanding av bekymret og spørrende.

Jeg reiser meg fort opp av sofaen. Det føles ut som om kroppen min er i brann. Jeg er så sint. "Okei....for det første dra til helvete Jonas!" Freser jeg mot ham. Det er som om alt som skjedde på sykehuset bare er glemt.
Jonas holder begge hendene oppe i forsvarsmodus, "woah...jeg bare kødda litt, slapp av"

"Jeg skjønner at dere kanskje syntes det er fint å komme tilbake på DAM, gå til timer, bare slappe av....for å være helt ærlig så misunner jeg det"

"Du kan jo det, Milla. OND er jo så godt som døde" Sier Kirsti som sitter tett inntil Jimmy og biter negler.

"Jeg har et spørsmål" piper Alex inn. Jeg snur meg med et blikk som sier "velg dine ord med omhu"
"Var det noen av deg eller Chase som faktisk så Janson dø? Eller så dere liket hans? Ligger det ute på nett?"

Det får meg til å stoppe. Jeg husker at jeg låste Janson i cella og gikk. Men jeg så aldri noe i nyhetene. Bare at et lagerbygg var brent ned. Må ha vært det.

Jeg vet ikke hva jeg skal svare på Alex's sitt spørsmål så jeg velger å ikke svare.

"For å svare på ditt spørsmål Kirsti, nei jeg kan ikke det. For meg så er ingenting normalt, ingen er trygge før hele OND er dratt ned til deres knær og begravd!
Og det inkluderer Chase"

Ingen sier noe. For sjokkerte over det jeg nettopp sa. Jeg venter ikke på at de skal si noe, jeg drar med meg ryggsekken, dytter meg forbi Jonas, uten å i det hele se på ham, går jeg ut av kjelleren og opp trappene til skolen.

Noen timer senere sitter jeg alene på skateparken, bare noen få meter unna skolen. Den er ikke knyttet til skolen, men elevene bruker det mye i friminuttene.

Jeg trodde for et sekund, da Akselsen snakket om hvor godt det var å se alle sammen igjen, at ting kunne faktisk være normalt. Men neida. Chase bare må ødelegge.

"Hallo, Milla. Fancy å se deg her" Jeg velger å ikke svare idet jeg hører stemmen hans. Men etter en liten stund med stillhet reiser jeg meg sakte opp fra benken, snur meg og knyttneven min kolliderer med ansiktet hans. Kroppen min skjelver i sinne. "Hvem faen tror du at du er!?"

Chase står der. Han har fortsatt et lite smil rundt leppene da han tar seg til kjeven. "Du slår som et barn" kommenterer han.

Jeg griper tak i skjorta han har på seg å dytter ham inntil en betongsøyle. "Greit, du lot meg nesten dø! Jeg døde nesten den dagen på sykehuset...men du kunne vel uansett ikke lett lenge nokk til å finne noe form for sympati i det mørke lille stedet som du kaller et hjerte"

Han sier ingenting, bare står der å smiler. Jeg kjenner lysten til å ville slå ham igjen. Få ham til å blø. Gjøre nøyaktig det han gjorde mot meg.
Men jeg vet at gjør jeg det er jeg ikke noe bedre enn ham. Og det siste jeg vil er å synke til hans nivå.

"Sikker på at du vil ha en full krig, Milla? Personer kan bli skadd" øynene hans forlater aldri mine. Utfordrene brune øyne møter sinte blåe. "Du er avskyelig" Jeg slipper t-skjorten hans å tar noen skritt tilbake.

Plutselig er ansiktet hans bare noen centimeter fra meg, ryggen min er mot betong veggen og armene hans er like ved hodet mitt. Jeg svelger. "Jeg skal si deg en ting, Milla. Du er den eneste personen som har fått med til å faktisk føle noe. Din sinne, ditt engasjement, ditt mot...din fryktløshet, er nesten utrolig. Men samtidig vil det bli din undergang"

Pusten hans er varm mot ansiktet mitt.
Leppene hans er bare noen centimeter fra mine. Jeg liker ikke hvordan kroppen min reagerer. Jeg blir varm, kinnene mine blir små røde. Men så tar fornuften overhånd. Jeg legger begge hendene mine på brystkassen hans å dytter ham bort. Hardt.

Chase har et litt overasket blikk i øynene. Hadde nokk ikke forventet at jeg skulle gjøre det.

Øynene mine lukkes, men bare i noen sekunder . Tør ikke se hva som kommer til å skje. "Du har gjort ting, grusomme ting, Chase...og jeg kan ikke bare hive det i glemmeboka. Du har skadet meg, du har skadet personer som jeg virkelig bryr meg om" tungen min våter leppene mine. "Vi er på to forskjellige sider, og jeg har ikke innsett den fulle sannheten før nå."

"Og hva er det?" Stemmen til Chase inneholder forakt.

"Milla?" Jeg snur meg. Jonas er i nærheten. Da jeg snur meg tilbake mot Chase er han ikke der lengre. Han er borte. Jonas kommer gående mot meg. "Er du okay? Unnskyld for det nede I kjelleren" Jeg tar ham i hånden. "Hvis det er noen som skal unnskylde så er det meg, jeg overreagerte"

Mens Jonas prater i det vi går tilbake til skolen snur jeg meg en siste gang. Men han er ikke der lengre. Han er borte vekk. Men jeg vet hva dette betyr. Jeg vet nøyaktig hva dette betyr.

Nå er det krig......

Og der er Kapittel 7 ferdig! Wæææ!
Mye intensitet, en del Chilla. Hva kommer Chase til å gjøre?

Kommenter & Vote

Neste kapittel kommer snart
Xoxoxo

ORD:1054