GHOST ROCKERS - NO TIME TO DIE

30

Ghost Rockers - No Time To Die
Kapittel 30

~ ET SKUDD I BLINDE ~

MILLA
Lysene blinker, av og på, av og på. "Milla!?" Hveser Kirti ved øret mitt. Jeg snur meg mot henne. "Du vet...poenget med at jeg prøver å gå stille er for å være lydløs..du på en måte hiver det ut gjennom vinduet" glefser jeg. Plutselig blir jeg presset mot den ene veggen, Kirsti står bare noen få meter fra ansiktet mitt. "Hva i helve-" men hun avbryter meg med å slå meg rett over ansiktet. Jeg er målløs. "Du har ingen, absolutt ingen rett til å fortelle oss hva vi skal gjøre. Vi er dine beste venner, Santiago! Men gjør du dette, tar du livet av Chase. Kan jeg garantere deg at det er noe du kommer til å angre på for resten av livet ditt" Jeg er overrasket over at hun brukte etternavnet mitt. Hun gjør ikke det medmindre hun virkelig er sint. Og det er hun nå.

"Han drepte Alec!" Bare tanken får øynene mine til å bli våte. Storebroren min er borte foralltid. Ingenting kan bringe ham tilbake. Uten å virkelig legge noe styrke bak det, skyver jeg Kirsti vekk fra meg og fortsetter nedover gangen. Skrittene har blitt betydelige tyngre enn de var.

Kirsti følger ikke etter meg. Men jeg kan høre at hun knekker sammen ikke lenge etter. Hulkene hennes kan jeg høre idet vi blir separert av en brann dør. En klump har begynt å forme seg, og den blir bare større og større for hvert skritt. Idet jeg hører stemmer, presser jeg kroppen mot den ene veggen. I et håp om å ikke bli sett.

"Jeg driter i vennene hennes...agh, endevend hele den jævla bygningen om dere må! Bare finn Pasient Null og bring henne til meg, I live!"

Stemmen er kjent. Evelyn fuckings Marcus. Lederen for Umbrella. Jeg burde ha skjønt det. Hvis hun absolutt leter etter meg, så skal jeg ikke gjøre det så mye mere vanskeligere for henne.

"Leter du etter meg?" Jeg kommer ut fra gjemmestedet mitt, pistolen hevet og rettet mot Evelyn. "Milla Santiago..." ordene hennes dør på leppene hennes idet munnstykket til pistolen kommer i kontakt med haken hennes. "Jeg er så lei av å miste de jeg bryr meg om! Og det er bare din og OND sin feil! Jeg ba aldri om å bli utsatt for eksperimenter eller bli ettersøkt, det er kun på deres skuldre..ingen andres, og i hverfall ikke på mine" Stemmen min knekker. "Jeg var en uskyldig jente, jeg ba aldri om dette, broren min er død på grunn av dere! Og for hva? En kur som liksom skal redde verden? Redde verden fra noe som i første omgang var deres feil!?"
Tårene faller fritt nedover kinnene mine nå.

"Milla..." den stemmen der kjenner jeg utvilsomt igjen. Det er stemmen som har gjemsøkt meg alle disse årene. Jeg snur meg vekk fra Evelyn. "Chase..
Han står der, stiv som en stokk. Han har også en pistol hevet, munnstykket er rettet mot meg. Fingeren hans hviler på avtrekkeren, akkurat som meg. Skyter han meg, skyter jeg Evelyn.

Øyne møter øyne,
Klare isblå møter mørke brun,
En tåre triller ned et kinn, et sort hull fyller hans sinn,
Et pistolskudd, et stønn,
En siste bønn.

"Vi har blodet hennes, la henne ligge her å dø" Evelyn sin stemme er som et ekko I det fjerne. Sorte flekker popper foran øynene på meg. Jeg ligger på ryggen. Dette er andre gang jeg blir skutt på under 48 timer. Hvordan i helvete jeg skal overleve dette? Det aner jeg ikke.
Hånden min presser ned på siden hvor Chase satt en sølv kule i meg. Blodet siger sakte med sikkert ut. " Gå i forveien, la meg ende dette en gang for alle" Chase sin stemme er tom idet han står over meg.

"Bra jobbet, Davenport. Vi sees snart" er det siste Evelyn sier før hun snur på hælen. Evelyn Marcus er hele grunnen til at Alec måtte dø. Chase var bare en av brikkene hennes. Ikke at jeg forsvarer ham, det er ikke han som ligger døende på gulvet. I en splitt sekund, det er alt som skal til. For at jeg griper tak i pistolen med den ene hånden, sikter og fyrer av så mange skudd jeg kan. Helt til magasinet er tomt.

Bare ett av skuddene treffer, men det treffer godt. Midt i ryggen. Evelyn faller. Chase rykker til. Han slår pistolen ut av hånden min og presser meg mot gulvet i et jern grep. "Hva faen er det du holder på med!?" Hveser han. Jeg prøver å komme meg løs. Men det er nytteløst med at jeg holder på å miste bevisstheten og det harde grepet hans. Med de siste kreftene jeg har, lener jeg meg opp mot ansiktet hans og hvisker ham i øret; "ikke faen at jeg dør før den kjerringa" og med det sagt, glir øyelokkene mine igjen for en aller siste gang.
.
.
.
Eller, det var det jeg trodde.

Chase Davenport holder Milla i armene sine mens han løper nedover trappene og ut ved akuttmottaket. Blod har for lengst trengt seg gjennom jakken han har på seg. En sort SUV står parkert ved inngangspartiet. Han legger Milla forsiktig ned på skinnsetene i baksetet. Han er fult klar over at familien hennes og vennene er i etasjen over. Men skal han redde henne, har han ikke tid til sånt. Chase skal til å tråkke på gassen idet han heller må stå på bremsen. Kirsti står med begge hendene plantet på panseret. Så trekker hun opp en pistol.

"Ut av bilen, Davenport!" Kommanderer hun. Chase bare ruller ned vinduet på bilen. "Kirsti, vi har dårlig tid" Kirsti rører seg ikke. "Hvis du ikke flytter deg kommer Milla til å dø!" Nesten bjeffer han mot henne. "Klarer du virkelig ikke å slutte å lyve?" Chase sin grepet om rattet til knoklene hans blir hvite. "Jeg vet hva dere alle tror om meg, jeg fortjener det et hundre prosent. Men en ting jeg aldri har løyet om er mine følelser for Milla, jeg er fult klar over at jeg har totalt ødelagt alt og at hvis hun overlever er det garantert jeg som kommer til å bli drept, men seriøst Kirsti. Du er nødt til å la meg gå" Chase sine øyne er fulle av bekymring, sinne og en annen følelse som Kirsti ikke ser.

Skal hun virkelig la en massemorder, en sviker, Milla's bror sin drapsmann. Ta henne med seg fordi hun er skadet? De er jo på et sykehus...ingenting gir mening. "Jeg kommer etter deg hvis det skulle skje noe med henne. Jeg vil ha en oppdatering imorgenen" Chase nikker, før vinduet glir igjen, og han presser foten hardt ned på gassen og forsvinner inn i nattemørket med en skadd Milla, som er fullstendig uviten om hva hun kommer til å møte når hun våkner igjen.

Vote & Kommenter
Xoxo
Bree

ORD: 1160