GHOST ROCKERS - NO TIME TO DIE

18

Ghost Rockers - No Time To Die
Kapittel 18

~ Blodig løgn ~

MILLA

"Så, var det en ny sang eller?" Spør Chase igjen. "Ville ikke du likt det?" Freser jeg mot ham og plukker opp bagen fra gulvet. "Vet du hva?" Øynene mine møtet Chase's sine. "Hvis du tror at du kan komme her og få informasjon til hvem enn det er du rapporterer til, så tar du meget feil. Gi meg en jævla god grunn til hvorfor ikke jeg skal ringe politiet på deg?!" Stemmen min heves for hvert ord som kommer ut av munnen min. "Bare å ringe, men jeg har nok litt mere på dere fem enn dere har på meg til sammen" Chase krysser armene over brystkassen.

Jeg drar bagen over skulderen og dytter meg forbi guttene og nesten løper opp trappene. "Milla!" Kirsti kommer løpende opp trappene. "Hva?" Nesten bjeffer jeg mot henne. "Chase sier bare sånt for å plage deg". Jeg tar av meg luen og drar en hånd gjennom håret. "Jeg vet, og det funker" mumler jeg frustrert. Chase vet nøyaktig hva slags knapper han skal trykke på for å gjøre meg sint.

"Hva gjør vi nå?" Spør Kirsti mens vi presser oss forbi brusboksen og setter oss på en benk. "Vi skal gå gjennom teksten å finne ut av hva Freebirds mente" sier jeg og tar opp telefonen. "Du tok opp sangen" sier Kirsti med et smil. Jeg nikker.

Vi setter oss inne på et tomt klasserom. Kirsti lukker døren. Jeg trykker på PLAY -knappen på opptakeren og jeg kan høre min egen stemme komme ut av telefonen.

LOKALISERING: UKJENT

En ung dame med svart hår sitter ved en pult. Hun har på seg en hvit og svart kjole. Sorte sko til å matche og knallrød leppestift. Foran seg har hun en mappe. Pasient Null/Milla Santiago. Står det på forsiden med sort blekk. Damen smiler et sinnsykt smil. "Få inn test subjekt 078, jeg vil se om denne lyver like mye som de 77 før den" stemmen hennes får det til å gå kaldt nedover ryggen til alle som står i rommet. En vakt og assistenten hennes.

En mann, iført ingenting annet enn en slags pyjamas. Med nummeret 078 malt rødt på brystkassen hans. Bli plassert i en stol, begge hendene hans er bundet fast. "Nå, hva vet du om OND?" Damen lener hendene på det ene kneet som hun har krysset over det andre. "Je-jeg vet ingenting!" Hulker mannen. Han er i smerter. Damen kan se det. Ettersom fire av fingrene hans mangler og det renner rødt tykt blod ned på det nye teppet hennes. "Hvis du sier sannheten, kan jeg få all den lidelsen og smerten til å forsvinne, med en telefonsamtale så er du fri" Damen sin falske betryggende stemme fyller rommet. Mannen ser opp på henne, han skjelver. "Lover du?" Spør han svakt. Damen reiser seg fra stolen og går bort til der mannen sitter. "Jeg lover"  Hun må legge det på tykt. De alle må vite at ingenting farlig skal skje med dem, de må føle seg trygg. Det er da hun forhåpentligvis får svarene hun vil ha. "Ok, jeg skal fortelle deg hva jeg vet" sier mannen. Stemmen hans er blitt stødigere, han tror vel på at ingenting ondt skal skje med ham.

Damen går tilbake til sin egen stol og setter seg ned. Hun smiler et kjølig smil. "Jeg vet bare at Mrs.Paige var opptatt av Santiago jenta, at hun hadde noe som Paige desperat ønsket. Hva det var vet jeg ikke. Santiago jenta går på DAM akademiet. Det er det jeg vet, jeg sverger!" Mannens stemme blir litt høyere idet han avslutter. "Så så" sier damen og reiser seg igjen.

Hun snur seg mot det store glassvinduet som er plassert bak pulten. "Du var flink. Hos OND hadde dere sikkert andre regler angående personer som utgjør en sikkerhetsrisiko. Men her hos Umbrella tillater vi ikke løse ender, og du..." På ny snur damen seg. Men denne gangen holder hun noe i hånden. En pistol. "Du er en løs ende.." før mannen i det hele tatt rekker å få sagt et eneste ord, har damen fyrt av et skudd.

Mannen slumper fremover i stolen og blir sittende urølig. Ferskt blod renner fra et kule hull i pannen hans.  "Mrs.Marcus? Er du klar for møtet ditt?" En assistent kommer inn i rommet.

Evelyn Marcus, sjef for Umbrella snur seg mot assistenten. "Hent bilen" Bjeffer hun. Evelyn tar opp vesken sin fra pulten, slipper pistolen på teppet uten å gi den nå døde mannen et eneste blikk og går mot døren. Idet døren lukker seg, kan man se det en gang hvite teppet bli farget rødt med mannens blod.

Vote & Kommenter
Xoxo
Bree

ORD: 788