GHOST ROCKERS - NO TIME TO DIE

29

Ghost Rockers - No Time To Die
Kapittel 29

~ VONDT ~

Jeg har ikke lov til å falle sammen. Hvis jeg faller sammen, hvem skal da bekjempe Umbrella?
Hvis jeg faller sammen, er vi alle døde.

MILLA

Når jeg endelig kommer til igjen, er det lille sekundet før jeg husker alt, ganske fredfult. Men når minnene kommer, kommer de som en brusende flodbølge. Alec. Bare tanken på ham får tårene til å ville renne igjen. "Milla? Er du okay?" Jeg blinker bort tårene mens jeg snur hodet. Kirsti sitter på en stol ved sofaen jeg ligger på. "Hva?...hvor er jeg?" Får jeg stammet ut. "Rolig, de ga deg en god dose beroligende på veien" Jeg ser på henne med et forvirret utrykk.

Det siste jeg husker er masse blod. Hendene mine, klærne mine var dekt i det. De tomme øynene. Den iskalde hånden. Åh...herregud. Jeg røsker av meg dynen og legger på sprang for toalettet. "Milla!?" Utbryter Kirsti i sjokk. Jeg hiver meg over toalettet. Hva enn jeg hadde spist den siste tiden kommer flyvende ned i toalettet noen sekunder senere. Kirsti har reist seg fra stolen og nærmest løper mot meg.

Døren smeller i ansiktet på henne. Jeg skynder meg å låse, for så og sige ned på gulvet. "Milla!..Milla!...vær så snill å åpne døren, Milla!" Kirsti hamrer på døren. Det er som om all lyd bare forsvinner. Det eneste jeg kan høre er min egen erratiske pusting og t-skjorten som blir bløt av tårene som triller.
Jeg kan høre flere stemmer. Hender som banker på døren.

"Milla...vennen, værså snill. Åpne døren" mamma. Jeg har ikke tenkt på dem i det hele tatt. De mistet nettopp en sønn. Alec. Den fantastiske å briljante storebroren min. Han levde halve livet sitt i OND sitt fangenskap til jeg fant ham. Vi satt sammen familien vår igjen. Han er, var - fantastisk på alle mulige måter, og han ble bare dratt bort fra oss på verst tenkelige måte.

Tankene mine flytter seg motvillig til Chase. Chase føkkings Davenport. Da jeg trodde han allerede hadde tatt alt fra meg, så tar han bare enda mer. Og dette, dette tok virkelig kaka. Jeg reiser meg opp fra gulvet og snur meg mot speilet som henger skjevt på veggen. Tårene tørker jeg med armen og legger hendene mine på marmor vasken.

Det er en ting å komme etter meg, greit. Jag meg så mye du vil, gjør livet mitt til et helvete.

Øynene mine møter seg selv i speilet.

Men kom etter familien min, vennene mine, de jeg bryr meg om. Da kan jeg love deg at jeg ikke kommer til å stoppe før du ligger seks meter under, og enda litt til.

Døren til badet åpnes med et klikk. "Milla!" Mamma omfavner meg. Hendene hennes finner ansiktet mitt, øynene hennes møter mine egne. Jeg ser at hun vil si noe, noe som helst. Men får det ikke ut. "Er...er du okay?" Spør pappa etter at mamma har sluppet taket i meg. Jeg setter meg på sengen mens jeg drar på meg en svart bukse og de sorte combat skoene mine.

Jeg snur meg mot dem, der de står med usikkre blikk og ser på meg. "Broren min, sønnen deres, min aller beste venn. Ble for få timer siden henrettet av en person som ikke er noe annet enn en psykopat" Presser jeg ut og drar på meg skinnjakken som ligger på en stol. "Nei, jeg er ikke okay"

"BANG!"

Vi alle skvetter til. "H-hva var det?" Spør Kirsti. "Pistol skudd" øynene mine finner hennes. "Vil nok tenke meg at Chase og Umbrella er her for å fullføre jobben" Jeg reiser meg opp fra sengen og graver rundt i sekken som ligger på gulvet. "Hva gjør vi!?" Utbryter hun. "Dere kommer dere ut. Jeg skal finne Chase"
Jeg griper tak i pistolen som ligger nedi, og lader den.
Åtte skudd i magasinet.

Åtte skudd til å ta ut Chase en gang for alle...

Og der var Kapittel 29 ferdig:)
Håper dere likte det.

Vote & Kommenter
Xoxo
Bree

ORD: 680