GHOST ROCKERS - NO TIME TO DIE

23

Ghost Rockers - No Time To Die
Kapittel 23

- I'm done playing nice -

MILLA

Rommet har nesten nådd null grader. Det er iskaldt. Det har gått en stund siden jeg våknet, etter å ha blitt dopet ned av Chase. Da jeg våknet lå det to tabletter og en ispose på et bord. Garantert smertestillende for min nå brukket arm. De ligger fremdeles urørt på bordet. Jeg vil tro at en del av meg er i sjokk. Ikke på grunn av smerten, men mere på grunn av at Chase på nytt beviste seg å være en kriminell drittsekk, som bare bryr seg om segselv.
Døren til rommet går opp. Jeg orker ikke engang å se opp. Blikket mitt er festet til gulvet. "Skal du gjøre dette på den vanskelige måten?" Chase sin stemme er dødsrolig. "Drit å dra"

Jeg blir røsket opp på bena og må unngå å hyle i smerte da han griper tak I den skadde hånden min. Han slipper den like etterpå. Han står bare der, stirrer meg ned - som om jeg var noe interessant. Øynene mine faller til pistolen som han har sikret på sin venstre hofte side. Hvis jeg bare greier å gjøre ham uoppmerksom et sekund så kan jeg ta den, og kanskje finne veien min ut herifra.

Helvete da...

Jeg griper tak i jakke ermet hans og leppene mine treffer hans. Jeg måtte finne på en måte å distrahere ham og jeg kysset ham. Hva faen er galt med meg? Det virker ikke som han mistenker noe etter som han dytter meg mot veggen og hendene hans finner håret og hoften min. Av en eller annen grunn så klarer jeg nesten ikke å skilles fra ham. Han er nesten for uimotståelig, nesten. Jeg har en jobb å gjøre. Mens hendene hans vandrer, gjør mine også. Men ikke i den retningen du kanskje tror.

I et brøkdel av et sekund er sikringen av og pistolomløpet hviler mot haken hans. Leppene hans er noen millimeter fra mine. Jeg trekker meg unna, snur meg rundt og med min gode arm har jeg ham presset mot veggen - hvor jeg nesten stod klint inntil noen sekunder tidligere  "Gi meg en grunn, Davenport. Gi meg en jævla god grunn" truer jeg mellom sammenbitte tenner.
Han slikker leppene sine og de brettes opp i et nesten ondskapsfullt smil. "Fordi, innerst inne Milla, vet du at du ikke kan skade meg - du bryr deg for mye"

Fingeren min presser ned på triggeren.

"Ah!.." Chase sitt smertestønn får meg til å sperre opp øynene. Han holder seg til siden, blod drypper på gulvet. Han har et nesten overasket ansiktsuttrykk. Han sklir ned på gulvet mens begge hendene hans presser ned på skuddsåret.

"Neste gang jeg ser deg, Chase Davenport. Går den rett i hodet ditt, det garanterer jeg deg" Jeg går mot døren, åpner den. "Lykke til med å komme deg vekk herifra, hvis du i det hele tatt kommer ut ilive" nærmest ler han. Jeg snur meg mot ham. Hånden som ikke er brukket, kolliderer med ansiktet hans. Han siger ned på gulvet og blir liggende i sitt eget blod.

Jeg er så ferdig med å alltid være den snille. Jeg er ferdig med å spille snill. Hvis Umbrella virkelig er verre enn OND. Må jeg være smart, jeg må være smartere enn dem.

Jeg går nedover en korridor med metall dører på begge sider. Celler. De holder flere personer her, dette er nesten OND all over again. "Santiao!"
Jeg bråstopper, den stemmen...det er ikke mulig. Bak gitteret, et hovent øye og med en blåst opp blodig leppe - står en død person, Janson. "Morsomt å se deg her Milla"

Og jeg som ikke trodde at denne dagen kunne bli noe verre.

Neste kapittel kommer snart:)
Vote & Kommenter
Xoxo
Bree

ORD: 630