GHOST ROCKERS - NO TIME TO DIE

14

Ghost Rockers - No Time To Die
Kapittel 14

~ OPPTAKSPRØVE DEL 2 ~

MILLA

Tårene triller sakte nedover kinnene mine. Garderoben er tom. Jeg kan ikke tro at jeg mislyktes, på den siste delen av dansen kom alt tilbake. Alle de vonde minnene. Jonas, OND...som gjorde at jeg ramlet på den viktigste delen av dansen min. De skuffede øynene til Rektor Akselen, dommeren og lærerinnen min får jeg ikke ut av hodet.

Og nå, nå må jeg pakke sakene mine og forlate DAM. Hva med Ghost Rockers? Spøkelsene? Jonas.. da har jeg i hverfall ikke noe sjans til å fikse opp. Jeg bruker den venstre hånden til å plukke opp danseskoene mine og nærmest kaster dem i bagen som står ved veggen. "Milla?" Jeg ser opp. Kirsti står i døren. "Hvordan gikk det?" Spør hun mens jeg reiser meg fra benken. "Hvis det er greit for deg Kirsti, så vil jeg ikke snakke om det" sier jeg lavt og plukker opp bagen fra gulvet. "Milla...jeg er så lei me-" men jeg avbryter henne. "Hva er det du ikke skjønner med, jeg vil ikke snakke om det?"

Hun rekker ikke si noe mer før jeg går forbi henne og ut av garderoben. Døren smeller igjen etter meg. Jeg stopper ikke ved skapet, jeg går rett ut av skolen og setter meg på motorsykkelen min. "Milla!" Jeg snur meg. Rektor Akselsen kommer gående mot meg. Hva er det hun vil? At jeg ikke kan parkere sykkelen min her? Eller at jeg bare må komme meg så fortest mulig vekk fra DAM siden jeg ikke er elev der lengre.

"Jeg har snakket med ledelsen, de har gitt deg en sjanse til" sier hun. "Jeg trodde man bare fikk en sjanse?" Spør jeg og rynker brynene mine. "Du har neste opptaksprøve om fire uker, denne gangen står du" sier hun, også snur hun på hælen og går inn på skolen igjen. Hun gav meg ingen svar på spørsmålet mitt. Hvorfor ville hun endre på reglene? Hvorfor får jeg en sjanse til? Når det klart og tydelig står i DAM's reglement at man kun kan ta opptaksprøven på det første forsøk og det vil bli ditt endelige resultat.

Telefonen min piper. Kanskje mamma som spør om hva jeg vil ha til middag. I hvertfall ikke noe fisk, vi har spist fisk nesten hele uka. Tror mamma er avhengig eller noe. Jeg drar opp telefonen fra lommen. Det som står på skjermen får meg nesten til å miste den dyre motorsykkel hjelmen min i bakken.

Du får ikke dra før jeg sier du får dra, gratulerer med ny opptaksprøve.

Det står ikke noe nummer eller noe om hvem det er fra. Men jeg vet nøyaktig hvem det er fra. Jeg snur meg rundt og ser mot inngangen til akademiet. Chase kommer akkurat ut døren, øynene våres møtes. Han smiler mot meg. Jeg gjengir det ikke. Jeg drar hjelmen over hodet og lukker visiret.

Idet sykkelen skal til å rygges ut av parkeringsplassen ser jeg Jonas og Jimmy.
De står ved en søppel boks og prater. "Woah, Jonas..sjekk sykkelen!" Jeg smiler inni hjelmen. Før den høyre hånden min vrir om gassen og sykkelen freser avgårde.

Neste kapittel kommer snart
Xoxo
Bree