GHOST ROCKERS - NO TIME TO DIE

6

Ghost Rockers - No Time To Die
Kapittel 6

~ TILBAKE PÅ DAM ~

BILDE: Milla's sykkel/outfit

MILLA

Morgenen finner meg sittende ved laptopen, en haug med Internett faner åpne. Musen som beveger seg i sakte fart langs strekninger med tekst. En nettside med bokstavene; TEMPUS Inc..står på toppen i en av fanene som er åpne. Det er absolutt ingenting suspekt med dem. Det er legit. Nå skjønner jeg i alle fall ingenting.

"Milla?" Jeg smeller igjen laptopen, legger den i sekken og går bort til klesskapet. Jeg drar en t-skjorte på meg. Akkurat idet mamma kommer inn gjennom døren. "God morn" sier hun å drar vekk gardinene for å slippe inn dagslys. "Morn" Jeg orker ikke å anerkjennelse at hun i det hele tatt er der. Fortsatt furten over det som skjedde igår. "Faren din kan kjøre de-" Men jeg avbryter. "Jeg tar sykkelen" med det tar jeg hjelmen opp fra gulvet, går ut av rommet og ned trappen.

"Jeg forventer at du kommer hjem til middag!" Roper hun fra stua idet jeg åpner inngangsdøren. "Ja?..Det skjer ikke" før døren smeller igjen rekker jeg å ta en skinn jakke fra stativet. Jeg drar sekken på ryggen og setter hjelmen på hodet.

Motorsykkelen står i garasjen med en blå presenning over seg. Jeg river av presenningen, setter meg på sykkelen og setter nøkkelen i tenningen. Den lager en høy brummende lyd. Sykkelen triller jeg sakte ut av garasjen og ut på veien.

Trær, hus og biler blir nærmest useelig imens jeg suser nedover gaten og mot DAM-Akademiet. Det siste året. Det året som skal bestemme hvor jeg havner videre. Jeg har ikke danset helt siden greia med OND. Det er bra lenge siden. Jeg kjenner at jeg savner det. Jeg parker sykkelen på parkeringsplassen og snur meg idet jeg hører navnet mitt bli ropt. Jimmy, Alex, Kirsti...og Jonas kommer gående mot meg. "Herrgud! Jeg har savnet deg noe helt sykt snuppa" Utbryter Kirsti og klemmer meg hardt inntil henne. Jeg klemmer henne tilbake.

Etter en runde med klemmer er det bare Jonas som står igjen. Han klør seg i bakhodet og smiler skjevt. "Godt å se deg igjen" sier han etter en liten stund. "Du også" Jeg har lyst å slå megselv. For noe dumt å si. Vi står der å ser på hverandre før Alex bryter stillheten. "Skal vi gå inn? Rektor Akselsen skal ha orienteringsmøte om fem minutter" Jeg nikker og sammen går alle mot inngangen.

"Velkommen alle nye og gamle elever til DAM-Akademiet" Rektor Akselsen står på scenen i teater rommet. Alle elevene sitter på benkene. De nye, som har øynene klistret på Akselsen, ivrige til å begynne det nye skoleåret. Også er det avgangselevene, oss, som har vært gjennom dette og vet hva det er vi går til.

"Her på DAM er alle lærerne klare for å gi dere alle verktøyene for å lykkes"
Jeg ser Maren De Lillo sitte fremst. Som vanlig har hun tatt på seg de fineste klærne, hun må gjøre et inntrykk. Det er trossalt første skoledag. Ved siden av henne sitter Morten. Han har på seg signatur skinnjakken sin og ler av noe som Maren hvisker i øret hans. Det må være tøft å begynne på et nytt år på DAM, med faren sin fortsatt i fengsel.

"Før dere får gå til deres første time og møte lærerne er det et par ting som blir nytt dette året" Stemmen til Akselsen heves. Alle sine blikk er festet på henne.

"Dette året vil bli annerledes, både for nye og gamle elever. For første gang i historien vil dere måtte gå opp til en opptaksprøve, for at vi lærere skal se om dere er eller fortsatt har kunnskapen og egenskapene dere har og hadde ifjor"

Elevene begynner å prate. Uro er klar i stemmene deres. "Hva faen?" Hvisker Alex i øret på meg. Jeg trekker på skuldrene. Jeg liker ikke hvor dette går hen.

Akselsen klapper i hendene. Det blir musestille. "Jeg er ikke det minste bekymret over at dere ikke skal klare det. Nå, kom dere til timene deres. Jeg kommer til å henge lapper på oppslagstavlen ved inngangen, der står navnet ditt og når du har opptaksprøve, lykke til alle sammen og igjen velkommen til DAM"

Vi sitter i kantinen. Ingen av oss har sjekket oppslagstavlen. Blikket mitt flyter seg til hovedinngangen. Det står en stor mengde med elever ved oppslagstavlen. "Dette er jo galskap!" Utbryter Jimmy. Alex, Jonas og Kirsti nikker. "Det må jo endelig ha klikka for henne!" Mumler Alex mens han stapper noen biter av en bolle i munnen. "Det er ikke rettferdig!" Stønner Kirsti og legger hodet på bordet. Jonas sier ingenting, bare sitter på benken mens hånden hans klapper Kirsti på skulderen, som en form for å berolige henne.

"Milla?" Rektor Akselsen står plutselig ved bordet. Jeg ser på henne med et spørrende blikk. "Kan du bli med på kontoret en liten tur?"

Nervøsiteten kommer krypende da jeg setter meg i stolen på Akselsen sitt kontor. "Har jeg gjort noe galt?" Spør jeg. Akselsen setter seg ved pulten. Hun drar frem en elev mappe og tar på seg noen smale briller. "Nei, tvert imot" smiler hun. "Det kommer en elev hit idag, han spurte etter deg, så jeg tenkte at du kunne ta deg en runde og vise ham rundt på DAM?" sier hun og fester blikket sitt på meg. "Kan jeg sikkert" Akselsen plukker opp elevmappen og legger den foran meg.

I store blokk bokstaver ved ordet navn, står det noe som får meg til å nesten miste pusten.

CHASE DAVENPORT

Wæææ! Dette ble et langt kapittel! Meen håper dere likte det, å nå skal Chase begynne på DAM. Hvordan vil han bli tatt imot? Hvordan vil Ghost Rockers reagere? Finn det ut i neste kapittel!

Vote & Kommenter!

Xoxo
BREE

ORD: 972