GHOST ROCKERS - NO TIME TO DIE

24

Ghost Rockers - No Time To Die
Kapittel 24

~ En død mann ~

MILLA

Janson...hva i helvete er det han gjør her? "Overasket over å se meg her?" Fortsetter han. "Nei, jeg trodde du var død, brent opp av din egen galskap" knurrer jeg svakt. Janson flekker tenner. "Nei, Umbrella reddet meg..." Han avbryter seg selv. "De låste meg inne, de vil heller ta over det som er igjen av OND enn å la meg styre det"
Hvorfor står jeg å prater med en psykopat? Det er spørsmålet jeg stiller meg selv akkurat i dette øyeblikket. Uten å si noe mer, snur jeg på hælen og begynner å gå. "Santiago, vent!" Roper han. Jeg stopper opp, men snur meg ikke. "Vi kan hjelpe hverandre, skjønner du..." Han griper etter hårstrå. Han gjør alt for å komme seg ut ifra den cellen, og jeg skal ikke være den som gir ham den friheten. "Kos deg, håper du råtner her inne, Janson" og med det fortsetter jeg nedover langs den mørke korridoren. Selv etter jeg har snudd et hjørne kam jeg høre skrikene hans.

"KOM TILBAKE,
KOM TILBAKE SANTIAGO!
DU KAN IKKE ETTERLATE MEG HER!"

Men skrikene hans faller på døve ører. Akkurat som truslene til Chase.

Det tar meg ikke lang tid før jeg stopper ved en heis. Jeg går inn, og trykker på knappen som forhåpentligvis fører meg til hvor enn hovedkvarteret er. Jeg drar opp pistolen fra lommen og lader den.

Heis turen opp er stressende, jeg bare står der. Venter på det øyeblikket da heisen stopper, dørene går opp og kuler begynner å fly. Men det skjer ikke. Rommet som jeg kommer inn i, er tomt. På en skjerm lyser det rødt og store hvite bokstaver blinker mot meg; LOCKDOWN.

Faen. De har satt hele bygningen i lockdown. Det betyr ingen kommer ut og ingen kommer inn. Jeg biter meg I leppa. Janson. Helvetes Janson, han er den eneste som vet veien ut. Jeg hater å innrømme det, men akkurat nå er Janson min eneste mulighet.

På vei ned, plukker jeg med meg et nøkkelkort fra en død vakt. "Du er tilbake, har du kanskje revurdert avtalen?" Gliser han mot meg idet jeg ankommer celle-døren. "Prøver du deg på noe som helst, skyter jeg deg" sier jeg idet døren siger opp. Janson holder opp begge hendene. "Skjønner, sjef" sier han bare for å irritere meg.

Pistolen hviler mot skulderbladet til Janson idet han går foran meg. "Så...hvordan går det meg deg og Jonas? Hørte rykter om at han bedro deg, det må være kjip-" Jeg røsker tak i armen hans med den som ikke er brukket og pistolomløpet kliner seg mot pannen hans. "Klarer du aldri å holde kjeft?" Spør jeg med sammenbitte tenner. "Joda, men hva er morroa i det?"
Han klarer virkelig ikke å la være?

"Hvilken vei?" Spør jeg. Janson vrir hodet sitt til høyre. "Den veien, noen få meter til så kommer vi til en dør som leder oss til en trapp, ned den trappen kommer vi oss til parkeringshuset og etter det er det bare strake veie-" Jeg slår pistolen i haken hans. "Jada jeg skjønner tegninga, drittsekk"

Mens vi går nedover korridoren, faller tankene mine på Jonas. Hvordan kunne han? Etter alt vi har vært gjennom? Eller hva om Umbrella hadde noe på han? Noe som de utnyttet, noe som gjorde at Jonas ikke hadde noe annet valg...nei. ingenting er sikkert før jeg hører begge sider av historien.

Vi kommer oss ned til parkeringshuset. Det står ingen biler der, bare en nesten rustet ned motorsykkel. Jeg snur meg mot Janson. "Takk for hjelpen, men nå er det vel på tide å si farvell" Fingeren min presser ned på avtrekkeren, kulen fyker ut av pistolen og treffer Janson i skulderen. "Den var for alle de årene med smerte, jeg håper virkelig at du får som fortjent, men jeg vil ikke bli som deg eller som Chase. Jeg er ingen morder" Janson kaver seg rundt på gulvet.

Jeg presser pistolen ned i buksen, setter meg på sykkelen og overraskende nok er nøkkelen i tenningen. Jeg vrir den rundt.
Motorsykkelen lager en tilfredsstillende brummende lyd. Med et siste blikk på en nå døende Janson vrir jeg om håndtaket og kjører ut av parkeringshuset.

Jeg skal finne veien tilbake til byen, også skal jeg og Jonas ha oss en alvorsprat.

UKJENT POV

Jeg ser på mens Milla Santiago kjører ut av parkeringshuset, forbi porten og forsvinner bak murveggen. "Hva syntes du?" Chase Davenport står bak meg, han holder seg til skade stedet. "Hm...ikke undervurder henne, Pasient Null kommer til å bli et viktig verktøy i planen vår. Iverksett fase 2"

Hei!

Beklager for så lange pauser, men jeg har så mye som foregår privat akkurat for øyeblikket, så det kommer til å ta en stund mellom hvert kapittel. Håper dere likte denne:)

Vote &Kommenter
Xoxo
Bree

ORD: 815