GHOST ROCKERS - NO TIME TO DIE

33

Ghost Rockers - No Time To Die
Kapittel 33

~ EN BITTER FARVELL ~

MILLA

I døråpningen står ingen andre enn en person jeg trodde var død. Ava Paige. "H..hva?...hvordan?" Jeg får så vidt ordene ut. "Det er utrolig hva dagens teknologi kan få til" smiler Janson. Men av en eller annen grunn ser jeg ikke Paige smile. Hun bare står der. Observerer. "Koble henne fra, jeg ønsker et ord med Santiago alene" kommandoen er kort og tydelig Øynene mine spretter opp. Hva?

Janson snur seg mot Paige, han har et overasket utrykk spredd utover ansiktet. "Vi har fremdeles mye å gjør-" Hun avbryter ham. "Få.Henne.Koblet.Av." hun nærmest hveser. Øynene hennes er kalde, nesten sinte. "Men-" iløpet av sekunder er en pistol er rettet mot Janson. "Jeg hater å gjenta meg selv, få henne koblet av den fordømte maskinen eller få en kule i hodet" Paige tar et skritt mot oss. Janson snur seg mot meg og begynner å dra vekk ledninger, med et hardt rykk er intravenøsen ute av armen min.

Den korte distansen fra rommet jeg ble holdt i og til Ava Paige's kontor er kort, men stillheten mellom oss er kvelende.

Når vi kommer inn i et rom som tydeligbis er kontoret, lukker hun døren bak oss. "Vennligst sitt ned, Milla" sier hun mens hun selv setter  seg ned I stolen som står foran et stort skrivebord laget i glass. "Hvis du har tatt meg med hit for å torturere meg, så kan du like godt sette en kule i hodet mitt her å nå!"
"Jeg skal ikke skyte deg, vær så snill, sitt"
Motvillig setter jeg meg ned. Hendene mine er klamme av svette.

"Jeg er en som tror på vitenskap, Milla Santiago. Jeg tror at alt kan løses ved hjelp av matematiske løsninger og medisiner." Hun tar en pause. Blikket hennes flakker rundt omkring i rommet.

"Det vi har gjort mot deg er utilgivelig, smerten vi har påført deg er forkastelig, Milla Santiago, på vegne av alle sammen ønsker jeg å beklage for all den psykiske og fysiske smerten vi har påført deg"

Jeg kjenner latteren boble ut av meg. "Du kødder nå?"
Jeg reiser meg fra stolen og går bort til bordet, før begge hendene mine treffer bordet med et høylytt bang. "Dere har jaget meg, gjort livet mitt til et rent helvete de siste årene...for å ikke nevne, tatt livet av broren min!" Stemmen min knekker nesten. Uten ord legger Ava pistolen på bordet foran meg. Jeg griper tak i den og retter den mot henne, hånden min skjelver.

"Hele tiden har jeg ønsket deg død, du har tatt alt fra meg! Du er grunnen til at broren min er død! Du er grunnen til at jeg aldri kan få leve et normalt liv!"
Grepet stammer seg. Fingeren hviler på avtrekkeren. Kan jeg virkelig gjøre dette? Kan jeg virkelig ta livet av en person som bare sitter der og venter på at døden skal komme å banke på.

Nei.

Jeg trykker på en knapp på pistolen, magasinet løses ut og jeg legger pistolen, sammen med magasinet på bordet. "Jeg har ønsket deg død ja, men dette....dette er ikke rett på noen som helst måte. Dette er en henrettelse, og jeg nekter å synke så lavt.."

"Jeg ønsker deg kanskje død Ava Paige, men dette er ikke måten å gjøre det på, vil jeg skade deg finnes det mange kreative måter å gjøre det på. Og jeg vet nøyaktig hvordan" Jeg snur meg mot døren. "Åh? Hvordan skal du gjøre det?" Spør hun.

"Jeg skal ødelegge alt du, OND og Umbrella har jobbet så hardt med å bygge, skal rive alt ned, brenne det til grunne..helt til det eneste som står igjen er aske og kanskje da innser dere hvilket fryktelige grusommeligheter dere har utført, kanskje da innser dere hva salgs mennesker dere virkelig er" Jeg snur meg mot henne.