GHOST ROCKERS - NO TIME TO DIE

17

Ghost Rockers - No Time To Die
Kapittel 17

~ En ny sang ~

MILLA

"Burde ikke vi si ifra til guttene?" Spør Kirsti idet vi stopper opp fremfor døren til kjelleren. "Jeg og Jonas er jo ikke på talefot, så vet ikke om det er en så veldig lur ide" sier jeg og dytter opp døren til kjelleren.

Instrumentene står der. Skinnende og stolte. "Let etter noe som kan brukes som noe form for utgang eller inngang" sier jeg og går mot den ene siden av rommet for å se på veggen. Ingenting gir mening. Akselsen kan ikke ha sagt det hun sa om kjelleren på eget initiativ. Den eneste som var hær nede, var meg og Chase. Den drittsekken. "Milla!?" Jeg snur meg mot Kirsti. Hun har flyttet på en bokhylle.
Bak bokhyllen er det en metall dør. "Kan dette være en ny vei ut?" Spør Kirsti.

Med spente øyne ser Kirsti på mens jeg strekker hånden mot dørhåndtaket. Hånden min presser ned på håndtaket, og når jeg skal til å dytte opp døren, rikker den seg ikke. Den er låst. Kirsti sukker. "Hva gjør vi nå da? Døren er låst"

"Hva med spøkelsene?" Spør jeg og ser på henne. "Tror du de kan hjelpe oss?" Spør Kirsti og går bort til bassen. I det hånden min kommer I kontakt med mikrofonen, tar spøkelsene over og jeg begynner å synge.

Dette stedet, fylt med løgner fra din fortid,
Jeg må beskytte meg selv,
Jeg må beskytte meg selv, fra disse sorgene.

Jeg kan ikke se tilbake nå, alt står stille.
Bokens sider fylles,
Av disse tårene som vi skapte,
Sammen for aller siste gang
Det er ingen vei tilbake
Det er ingen vei tilbake

Jeg må finne ut
Hva er det virkelige svaret
Selv om frykten dekker meg
Jeg må stå opp igjen, kan ikke se tilbake nå
Jeg må overvinne mine frykter,
For å finne den virkelige meg.

Jeg kan ikke se tilbake nå, alt står stille.
Bokens sider fylles,
Av disse tårene som vi skapte,
Sammen for aller siste gang
Det er ingen vei tilbake
Det er ingen vei tilbake

Jeg slipper mikrofonen med et gisp. "Hva pokker var det?" Øynene mine møter Jonas sine. Jonas, Jimmy og Alex står i døren. De har alle et sjokkert utrykk i ansiktene sine. "Je-..." Men jeg rekker ikke svare før jeg ser Chase stå bak guttene. "Du har en nydelig stemme Santiago" smiler han. "Hva slags sang var det?" Jeg snur meg mot Kirsti. Hva i alle dager skal jeg si?

Neste kapittel kommer snart:)

Vote & Kommenter
Xoxo
Bree

ORD: 500