Badgirl forever

Kapittel 2:

~Will's synsvinkel~
Jeg tok meg litt for hodet. Det var et veldig hardt smell. Hun sperret armene over meg så jeg ikke kunne gå vekk. Hun så på meg med sinte øyne. Nå var de ikke grønne fortryllende lengre. De var nesten røde av sinnet.
Jeg krympet meg enda engang.
"Så si meg. Hvorfor så du sånn på meg?"
"Ehm" var det eneste jeg fortsatt bare kunne si. Jeg brukte ikke å være redd jenter tilbake til der jeg kom fra, men her var hun skummel. Her var de annerledes. "Du klarer vel å snakke? Du er vel ikke helt stum?"
Jeg svelget. "Vent nå litt.. Deg har jeg ikke sett her før.. Er du ny?" Hun sperret meg fortsatt med armene. Jeg nikket sakte. "Okei greit. Da skal du få gå. Men dette var en advarsel." Hun tok vekk armene sine og snudde på hælene og gikk. Vennene hennes gikk etter og plutselig var hun ute av kantina igjen. Alle i kantinen hadde blikket på mitt livredde ansikt. Men med engang jeg satte meg ned på plassen igjen snudde alle seg og drev med sitt igjen. "Skummelt" sa jeg. Jeg grøsset ved tanken på hva som nettopp skjedde.
"Sånn. Skjønner du hva vi mener nå?" Emily så på meg med et bekymret blikk. Jeg nikket.
"Bare ikke havn i trøbbel med henne" sa Daniel og tygget maten sin. Jeg nikket igjen. Var fortsatt litt i sjokk.
"Hvorfor lot hun meg gå?" Spurte jeg plutselig. "Sikkert fordi du er ny og hun ikke vil gjøre deg noe fordi du ikke vet hvordan hun er" Ida trakk på skuldrene.
Det lange røde håret hennes var nok helt ned til rumpa. Hun lignet litt på Ariana Grande der hun satt å snakket. Vis jeg skal sammenligne Daniel med noen må det være Chris Colfer. Han som spiller Kurt i serien Glee. Emily ligner ikke på noen. Hun er bare seg selv.

********
Nå var skoledagen over. Jeg sto ute i skolegården for å vente på Anna. Så ned på klokken. Det var 5 minutter siden skolen sluttet. Jeg så meg rundt. Ingen var utenfor. Plutselig kunne jeg kjenne to armer på skuldrene mine. Jeg snudde meg og møtte blikket til Emily. "Du har vel ikke sett søsteren min?" Jeg så på henne. Hun ristet på hodet
"Will!!" Jeg snudde meg rundt. Der kom Anna løpende med sekken på slep. "Sorry for at jeg er sein. Læreren ville snakke med meg." Jeg nikket som svar. Når hun endelig kom mot oss. Studerte hun Emily lenge. "Hei jeg heter Annabell, men du kan kalle meg Anna" sa Anna og introduserte seg selv. Anna var faktisk litt høyere enn Emily. "Emily og du kan kalle meg Emily" sa hun og lo. Anna lo også.
"Tror vi må gå nå." Sa jeg og smilte til Emily. Hun smilte. "Snakkes i morgen da" sa hun og gikk motsatt vei mot en hvit Porsche. Hun satte seg inn. Og kysser føreren lenge. Visste ikke at Emily hadde kjæreste engang. Jeg trakk på skuldrene og vi gikk hjemover. "Tenk at William Alexander Tomsen har fått seg en jentevenn" Anna dultet meg i skulderen. Jeg så på henne med et drepende blikk. "Jeg har faktisk fått 2 jentevenner og en guttevenn" svarte jeg. "Hun andre et vel ikke den skumle jenta du snakket med i kantina? Hun som 'angrep' deg"
Jeg ristet lett på hodet. "Var du der?" Jeg så på henne. "Nei hørte det av noen folk. "Har du fått deg venner da Anna?"
Hun ristet på hodet. "Nei ikke egentlig. Alle jentene sender meg bitchy blikk. Ikke en eneste gutt eller jente har snakket med meg i dag."
"Hvordan hørte du med det i kantina da?"
"Overhørte noen i klassen sa at den nye gutten ble angrepet av skolens monster"
Hun var seriøs i blikket. "Du får deg nok noen venner snart Anna" sa jeg og ga henne en klem.
Jeg og Anna var ikke bare søsken. Vi var også bestevenner. Vi krangler nesten aldri og vi hjelper hverandre vis vi trenger hjelp.
Hun er bare verdens beste søster.

****************
I hope you like this❤️❤️
Det som kommer til å bli litt morsomt er at denne historien skal være litt connectet til Christy and the badboy. Dere trenger ikke å lese historien for å lese denne, men Christy og Lukas kommer til å dukke opp i historien☺️😉😀men det er nok en stund til enda