Badgirl forever

Kapittel 37

~Talia~

"Det er en gutt" smiler Tom stolt. "Naw gratulerer Tom" smiler jeg og gir han en klem. Jeg går inn døren til rommet. I sengen sitter Anna med en baby i fanget.
"Hei" smiler jeg.
"Heeei" sier hun. Jeg setter meg ned ved siden av henne.
"Åh herregud" mumler jeg når jeg ser ned på ungen. Jeg tar hånden foran ansiktet for å ikke gråte.
"Dette er seriøst en mini utgave av Will" sier jeg og puster dypt.
"Vi tenkte det samme, så vi skal oppkalle babyen etter Will. Babyen heter William Alexander Jr" smiler hun. Tom kommer inn i rommet. Han går på andre siden av sengen og kysser Anna lett på kinnet.
"Wow!" Sier jeg målløs.
"Han kommer til å bli like kjekk som onkelen sin" smiler jeg.
"Vil du holde han?" Spør hun.
Jeg smiler og nikker.
"Hei mini Will. Du er så lik onkelen din. Onkelen din var en veldig kjekk kar og han hadde draget på damene. I vert fall de slemme jentene. Kanskje du har det samme lure smilet"
"Talia?" Spør Anna.
Jeg nikker.
"Hvor søkte du for College" spør hun.
"Jeg søkte på Columbia og jeg kom inn." Smiler jeg.
"Du skal til New York??" Spør jeg overrasket.
"Ja, jeg flytter for meg selv dit" smiler jeg.
"Hvor skal du da Tom?" Spør jeg.
"Stanford universitet" smiler han.
"Da skal du lengst unna av oss da" sier jeg trist.
"Ja. Vi må bare prøve med avstandsforhold" sukker Anna og ser opp på babyen som jeg holder i armene.
"Du kommer til å klare deg fint" smiler jeg.
Jeg vet at Emily skal Harvard og Ida skal på Yale. Og jeg skal på fuckings Columbia. Jeg sukker og legger babyen oppi en vogn.
"Hvor skal du søke når du er ferdig med skolen" spør jeg Anna.
Hun trekker på skuldrene.
"Columbia eller Princeton" smiler hun.
"Ta Columbia" gliser jeg og gir henne en klem.
"Jeg må gå" sier jeg og ser ned på mobilen.
De nikker til meg og smiler.
"Vi ses på onsdag. I begravelsen" sukker jeg og går ut døren.
Jeg er enda ikke klar for begravelsen hans. For meg er han ikke død.

*********************
Det er onsdag morgen og jeg ser på meg selv i speilet. Jeg har på en svart og hvit kjole. Håret setter jeg opp i en løs hestehale.
"Er du klar?" Spør en stemme meg. Jeg snur meg rundt. I døren står Emily og Ida. De har begge på svarte kjoler.
Jeg nikker sakte, men jeg smiler ikke.
Vi går ut av huset og mot kirken. Kirken ligger 5 minutter unna. Fra her går nå kan jeg allerede se en fult av biler. Will hadde en stor familie.

Jeg stopper opp litt og ser meg rundt. "Vi for lov til å se Will en siste gang. Klarer du det?" Spør dem. Jeg nikker fort og går med raske sted mot det lille rommet han ligger i. Jeg går sakte inn døren. Det står ingen her nå. Det står bare en åpen kiste midt i rommet.
Jeg går mot kisten. Jeg kjenner en klump feste seg til magen min når jeg ser Will ligge der. Han er helt hvit i ansiktet og han har på de samme klærne han hadde den natten han døde. De har begynt å bli ødelagte.
"Han er kjekk til å med død" ler jeg.
Emily nikker. "Ja, han var en fin fyr." Sier Ida.
"Vi lar deg stå her alene litt" sier Emily og begge to går ut. Nå er det bare meg og liket til Will igjen.
"Hei" sier en stemme. Jeg snur meg. En gutt på rundt min alder kommer inn.
"Jon" sier gutten.
"Talia" svarer jeg kort.
"Var du kjæresten hans?" Spør han.
Jeg rister svakt på hodet. "nesten. Mest sannsynlig vis ikke han hadde hvert død nå" sier jeg og kjenner en tåre komme i øyekroken.
"Hvordan kjenner du Will?" Spør jeg.
"Gammel venn." Svarer han. "Fra den andre skolen hans"
Jeg nikker.
Nå kommer også Anna inn med babyen på armen. Babyen er bare 4 dager gammel og er allerede i en begravelse.
Jeg gir henne en klem.
"Hei Jon" smiler hun til gutten.
"Gratulerer med å blitt mamma" smiler han og nikker mot ungen.
"Takk" svarer jeg kort.
Bjellene begynner å ringe. Vi går inn i kirken for å sette oss.

********************
Jeg står nå foran alle Will kjente. Gamle og nye venner.

"Hei alle sammen. Jeg ble ekstra godt kjent med Will dette siste året hans. Da han startet på skolen jeg gikk på. Jeg var den jenta på skolen som ikke brydde seg om noen ting. Jeg skulket, jeg banka opp folk, jeg røyka og drakk.
Når Will kom var han så modig at han sto opp mot meg. Det har ingen gjort før. Jeg var imponert. Hvordan klarte en sånn liten spinkel gutt som han tørre noe sånt, men det viste seg at han ikke var så liten og spinkel innvendig. Han hadde kjærlighet for meg.
'Jeg elsker deg også Talia' var der siste han sa før han døde. Det betydde mye for meg. For det betyr at han visste at jeg var på sykehuset hver dag mellom 12:00-16:00. Han hørte når jeg snakket til han. Han kunne bare ikke svare.
Han forandret meg. Han forandret meg tilbake til den snille, skoleflinke jenta jeg engang var. Jeg er veldig takknemlig.
Jeg elsket han. Og det vil jeg alltid gjøre" sånn avsluttet jeg begravelsen.

!Slutt!

***********************
Da var denne boka over! Gled dere til bok 2 som skal hete:
BadBoy forever. Den skal handle om Anna når hun starter i tredje klasse og blir sisteåring.
På bildet kan dere se hvordan alle så ut i begravelsen.