Badgirl forever

Kapittel 16

~Will~

"Hei Will! Broder'n. Jeg er så glad i deg"
"Hva vil du Anna?" Sier jeg og ser skeptisk på henne.
"Hvorfor tror du det alltid er noe bare fordi jeg sier at jeg er glad i deg?" Hun smiler litt.
Jeg hever et øyenbryn. "Okei."
"Ok det er noe.. Kan jeg låne bilen din på fredag?" Hun legger håndflatene sammen.
"Du har jo ikke lappen du" sier jeg og legger armene i kors.
"Nei, men Tom har og vi trenger en bil" sukker hun og setter seg ned på sengen min.
Vi sitter nå på rommet mitt.
"Hvorfor trenger dere bil egentlig?" Sier jeg og ser på min forelsket søster.
"Tom har ikke bil og vi skal på kino" smiler hun sukkersøtt.
"Okei greit" sier jeg og nikker.
"Yeah takk. Elsker deg" hun gir meg en kjapp klem før hun løper nesten ut døren.
Min søster er sprø.

************
Noen timer senere banker det på døren til rommet mitt å Emily og Ida kommer inn.
"Hei" sier jeg og lager plass til dem i senga.
"Hei" sier de i kor og setter seg ned.
Begge ser ut til å skiftet klær for Ida har nå på seg en hvit magetopp og en shorts, mens i sta hadde hun på en genser og bukse.
Emily har på en hvit singlett og et rødt skjørt. På skolen hadde hun en svart t-skjorte, rød skinnjakke med det samme røde skjørtet.
"Så vi hørte om det som skjedde på skolen idag" starter Ida og ser på meg.
Jeg ser skeptisk på henne. Lurer virkelig på hva hun har hørt.
"Hva har du hørt?" Sier jeg og hever et øyenbryn.
"Din intime scene med Talia i gangen" sier Emily og ler.
"Vi var ikke så intime. Jeg bare sa noe jeg ikke skulle ha sagt også hadde hun nok tenkt til å slå seg løs på meg, men hun kom bare i stormende fart mot meg og stoppet. Det var det eneste som skjedde" fortsetter jeg.
"Ja vel. Bra det ikke var noe mer. For vi har advart deg mot henne. Hun vil bare snurre deg rundt fingeren sin." Sier Ida og tar opp mobilen.
"Veit det. Har hørt den før, men det virker ikke sånn. Hun er bare tilbakestående fra meg" sier jeg og legger meg tilbake i sengen.
Jeg tar opp mobilen og der er en ny melding kommet.

Møt meg på biblioteket UTENFOR byen klokka 18:00 i dag. -T

Jeg så over på klokka. Den var 17:15 og det tar maks en halv time å kjøre til biblioteket der.
"Jenter dere må nok dra. Jeg må jobbe med et prosjekt" lyver jeg og ser på dem.
"Åja Ok" sier dem og reiser seg opp for å gå.
"Vi skal dra å snakke med Daniel uansett" sier Emily og de går ut døren.
Jeg venter til jeg ser at bilen til Ida kjører ut av gårdsplassen før jeg løper ned trappa og ut til bilen. Klokka har blitt nå fem på halv så jeg har ikke god tid. Jeg kjører ut av gårdsplassen og kjører mot biblioteket.
Hvorfor vil hun møtes på biblioteket og hvorfor akkurat den som er utenfor byen.

**********
Når jeg endelig er framme kan jeg se bilen til Talia. Jeg ser inn der og der sitter hun i framsetet. Jeg bruker muligheten min til å skremme henne, så jeg banker hardt på ruta, men hun skvetter selvfølgelig ikke.
Hun bare snur hodet sitt sakte til siden. Sånn som ekle ting gjør i skrekkfilmer, sånn skikkelig sakte og ekkelt til siden.
Hun peker mot passasjersetet og jeg går skeptisk bort dit og setter meg inn.
"Hvorfor skulle jeg komme hit?" Spør jeg. Men det kommer ingen lyd fra henne. Det er helt stille. Det virker nesten som at hun ikke vet hva hun skal si.
Jeg sukker og spør igjen. "Hvorfor skulle jeg komme hit?"
"Å hold kjeft jeg hørte deg første gangen" sier hun kjapt tilbake.
Hun ser bort på meg.
"Så hvorfor?" Sier jeg og ser spørrende på henne.
"Bare så vi kan snakke om den faen meg oppgaven. Jeg vil ikke bli sett med deg andre steder" sier hun og møter blikket mitt. Nå har hun det kalde blikket igjen. Det blikket man blir fryst ut av.
Jeg visste ikke at jenter kunne ha sånne blikk engang.
"Så hva vil du snakke om oppgaven da?" Sier jeg enda mer spørrende.
"Hvorfor vil du gjøre den med akkurat meg. Det er mange andre jenter å velge mellom som faktisk bryr seg" sier hun og legger armene i kors.
"Så hvorfor kom du til timen da? Sier jeg.
Det kalde blinket hennes forsvinner sakte og byttes ut med noe som ser ut som tristhet.
Får hun tårer? Gråter snart Talia Frances?
Hun puster fort inn og ut og ser ut av vinduet foran.
"Fordi jeg vil ikke bli kastet ut av fosterhjemmet mitt" sier hun fort.
"Bor du i fosterhjem?"
Hun nikker sakte.
"Bodde hos mamma og pappa en lang stund. Plutselig kaster de meg ut. Det var for ca sånn 3/4 år siden" sier hun.
"Og nå truer fosterforeldrene meg å kaste meg ut også" sier hun og legger hodet på rattet sitt.
"Hvorfor forteller jeg dette til deg egentlig" mumler hun for seg selv. Hun rister på hodet.
"Bare fortell at jeg hjalp deg du jeg gidder ikke å gjøre den oppgaven, men du vet at jeg kommer til å banke deg hvis du gjør det. Og uansett hvem vil tro på at jeg gjør noe snilt?" Sier hun og ser spørrende på meg.
"Tom vil nok tro på det" det er det siste jeg sier før jeg haler meg ut av bilen og slenger igjen døren.
Jeg går med raske steg mot bilen min. Jeg kan se det fortsatt triste fjeset hennes fra side speilet hennes. Hun ser på meg via det. Jeg møter blikket hennes og for første gang kan jeg føle smerten hennes.

******************************
En litt følelsesladet scene mellom Wil og Talia.

Spørsmål:

Til Talia: Liker du Will? 😉
Talia: Jeg? Liker Will? Hvorfor skulle jeg det?
Bare fordi han har det søte blikket sitt når han ser på meg, og det fine brune håret. Jeg helt klart liker ikke Will!
Will: Har jeg et søtt blikk? Liker du håret mitt? Daså.

Still gjerne flere spm også :)