Badgirl forever

Kapittel 33

Black Friday today❤️❤️Hvem skal shoppe?
*************
~Talia~

Jeg prøver å åpne øynene.
"Andrea! Vi trenger assistanse her"  roper en mørk mannenstemme.
"To tenåringer har havnet i en stor ulykke. Den ene har fortsatt hjerte rytme, men vi må bruke hjerte starter på den andre. " fortsetter han.
"Lad opp hjerte starteren" sier ei annen.
Øynene mine svir. Det kjennes ut som de er limt fast.
"Synne har du funnet informasjon om dem?" Spør manne stemmen igjen.
"Ja. Funnet om gutten. Han heter William Alexander Tomsen. Han bor med mamma og pappa og søster Annabelle" sier dame stemmen igjen.
"Ok. Kontakt dem og få de på sykehuset. Jeg skal høre om politiet har fått inn noen savn" sier han.

****************
Endelig klarer jeg å åpne øynene og ser meg rundt. Ei ung sykepleier lyser opp. Hun kommer mot meg med en tavle.
"Hvordan går det med deg?" Spør hun.
"Vondt i hele kroppen. Jeg kjenner ikke armene mine" sier jeg.
"Å okei. Vi kan ta en sjekk" så skriver hun noe på tavla.
"Hva heter du kjære?" Spør hun.
"Talia Frances" presser jeg frem. Det nytter ikke å være bad nå.
Hun smiler og nikker.
"Har du et telefonnummer til foreldre?"
"Jeg bor hos fosterforeldre" svarer jeg.
"Okei. Da ringer vi dem" smiler hun.
Jeg nikker og gir dem mobilen min. "Her du kan ringe dem fra denne. " sier jeg.
Sykepleieren nikker og trykker på noen knapper på mobilen min.
Så går hun ut av rommet. Jeg ser meg rundt. Det er en gardin midt i rommet. Mest sannsynlig ligger det en annen på den andre siden. Jeg kan høre noen puste tungt.
Jeg ser ned på meg selv. Det er en slange som går fra hånden og videre til en stor flakse som henger på et stativ. Det er blod i den ene og i den andre er det gjennomsiktig, så jeg tenker det er næring.
Damen kommer inn igjen og legger mobilen på bordet. "De er på vei" sier hun. Jeg nikker sakte.
"Hvordan går det med han som jeg ble skadd med?" Spør jeg med en veldig uskyldig stemme.
Hun ser trist mot meg.
"Han ligger nå i koma. Vi klarte å vekke han med hjertestarter, men vet enda ikke om han vil overleve. Han havnet i koma med engang" sier hun og fortsetter å skrive noe på en tavle.
"Si i fra om det er noe" er det siste hun sier før hun traver ut av rommet.

*******************
"Vennen?" Sier plutselig en stemme. Jeg bråvåkner. "Hei Siri" sier jeg og klør meg i øynene. "Hei Thomas" sier jeg. Han nikker og kysser meg på panna. "Hei Talia"
"Går det bra med deg? Hva skjedde?" Spør Siri urolig.
"Slapp av" sier jeg. "Jeg lever jo" smiler jeg.
"Jeg var på fest også skulle jeg kjøre noen hjem. Jeg så bort på han i noen få sekunder også boom. Krasja vi"
"Hvordan klarte gutten seg?" Spør Felicia.
"Ikke så bra" sier jeg trist.
"Døde han?" Spør Thomas.
Jeg rister på hodet. "Han var død i noen sekunder. Også fikk de startet hjertet hans igjen og nå ligger han i dypt koma" sier jeg. Jeg kan kjenne en tåre i øyekroken.
"Gråter du Talia?" Spør Felicia svakt.
Jeg nikker denne gangen og begynner å gråte skikkelig.
Jeg bryr meg om han. Jeg bryr meg sykt om han. Jeg kommer aldri til å tilgi meg selv vis han er død.
"Hvem er denne gutten?" Spør Siri.
"Will hetet han" sier jeg.
"Will? Du har jo aldri snakket om en Will" smiler hun.
"Jeg vet" sier jeg. "Jeg elsker han" sier jeg og gir Siri en lang klem.
"Mener du William Alexander? Broren til Annabelle?" Spør Felicia.
Jeg nikker.
"Wow" sier hun og smiler svakt.

Det kommer en sykepleier inn. "Hei. Hvordan går det? " spør hun.
"Mye bedre" svarer jeg.
"Bra! Vi skal koble deg av maskinen og fjerne litt slanger om noen få minutter" sier hun. "Du må bli på sykehuset et par dager til, men da må dessverre dere gå. Besøkstiden er over."

"Det går bra" sier Siri og kysser meg på panna. "Vi snakkes senere vennen" sier Thomas å går ut med Siri og Felicia.

De fjerner nå slangene mine og jeg føler meg fri. Jeg har også fått tilbake følelsene i hendene mine. Fikk beskjed at ribbeinet mitt kunne være vondt, men ikke så mye mer enn det.
Jeg prøver å reise meg opp sakte.
"Så bra du føler deg bedre" sier doktoren og går ut døren.
"Doktor?" Spør jeg.
"Ja?"
"Kan jeg treffe Will?" Spør jeg.
Han nikker rolig.
Jeg følger etter han litt lenger nede i gangen. Han ligger på aleine rom.
"Her" sier han og nikker.
"Bli så lenge du vil. Bra om du snakker til han også. Han kan høre deg" sier han. Jeg nikker og går inn.
Der ligger han. Fullt av sår i ansiktet, dobbelt så mange slanger som meg. Det eneste som er fritt for noe er den venstre hånden hans. Jeg satt meg ned på stolen ved siden av. Og legger hånden min på hans.
"Sorry" mumler jeg.
"Jeg klarer aldri å tilgi meg selv hvis du aldri våkner igjen" nå kjenner jeg tårene presse på igjen.
"Pleas våkne. Det er meg Talia. Jeg blåser i om du får vite at jeg liker deg. For jeg gjør ikke det." Jeg kysser han ømt på munnen i noen sekunder, men han gjengir ingenting.
"Jeg elsker deg. Jeg elsker deg Will"

************************
Et følelsesmessig kapittel. Jeg fikk tårer i øynene av å skrive dette. Herregud. Jaja.
Men nå er jeg flink til å legge ut kapitler igjen. Yoho for meg. Tror også boka nærmer seg slutten nå.
Tenkte på en liten utfordring siden jeg legger ut så ofte nå.
15 votes til neste kap da people❤️