Badgirl forever

Kapittel 24

*Flashback 4 år siden*

~Talia~

"Talia vennen?" Jeg våkner av at mamma roper. Jeg hopper opp av sengen og går mot speilet mitt.
Jeg smiler innvendig når jeg ser smilet jeg har rundt munn. Livet mitt er bare perfekt som det er.
Jeg har den beste kjæresten og den beste vennen jeg kan ha. Det går ikke å ha et bedre liv.
Jeg tar på meg klær og jogger sakte ned trappa. "Hei mamma. Hei pappa" sier jeg og kysser mamma lett på kinnet. "Hei vennen" sier dem og smiler.
"Hvorfor er du så glad da vennen?" Sier pappa når jeg setter meg ned.
"Jeg har det bare helt fantastisk" smiler jeg.
Pappa ser ned i avisa. "Han Theodor borte i gata vet du Talia" mumler pappa.
"Ja?" Sier jeg.
"Han døde i går kveld. Han døde pågrunn av at han røyka så mye" sier han.
"Stakkars foreldre. Han ble jo bare 17 år" sier mamma og tørker av hendene sine.
"Jeg lover. Jeg skal aldri begynne å røyke" smiler jeg til foreldrene mine.
"Så bra Talia" sier mamma og kysser meg på panna.
Jeg reiser meg opp og går ut av huset. Det er sol utenfor. Jeg går i 10ende klasse nå og året er snart ferdig.
Busstoppet er rett utenfor døren så jeg trenger bare å gå er par meter.
"Hei" smiler jeg når jeg ser Tom. Jeg kysser han på munn lenge.
Tom er kjæresten min.
"Så nydelig du er" mumler han og fletter fingrene sine inn i mine.
Vi går fort på bussen når den kommer og setter oss helt bakerst. Der sitter allerede Michelle min bestevenninne og Marius bestekompisen til Tom.
"Hei" sier jeg og gir Michelle en kjapp klem.
Noen stopp seinere kommer Fellas tvillingene på. Det er Cecca og Krista Fellas. De er sinnssyk rike.
Cecca går med en røyk i hånden som hun skjulte for bussjåføren.
Hun har på seg bare svarte klær.
Bak henne går Krista. Hun har på en rosa magetopp og et hvit skjørt. Hun er veldig good girl. Hun er like good girl som meg egentlig. Jeg har aldri skulket. Jeg har ikke fravær engang. Jeg hater meg selv når jeg er syk, så jeg drar på skolen uansett.
Cecca og Krista er like i utseende, men aldeles ikke i personlighet. Jeg kan aldri se or meg Krista skulke, røyke eller banke opp noen.
Ikke engang jeg banker opp folk. Jeg kan ikke se for meg at jeg banker en stakkars person.
"Hva tenker du på?" Sier Tom og kysser meg på kinnet, så jeg rødmer.
"Ingenting" svarer jeg kort.

****************
Vi går ut av bussen og inn på skolen. Alle smiler til meg og mange sier hei.
Jeg bare nikker tilbake. Jeg er den mest populære jenta på skolen og jeg liker det. Jeg liket det veldig godt.
Går mot engelsk timen.
"Hei" sier læreren når hun kommer inn.
"Idag skal vi lære om UK" sier hun. Jeg finner frem bøkene.
Nå kommer også venninnene Ida og Emily inn. De er ganske irriterende. Slepende etter kommer han vennen dems Daniel som jeg tror er homo eller noe. Men han er sammen med ei som heter Alison som går på videregående.

*******************
Når timen var slutt går jeg ut av klasserommet får å ha en prøve i norsk. Setter meg ned på den første plassen jeg finner og begynner å skrive.
Rektor kommer inn og hvisker til læreren. De ser mot meg og hvisker. Etter en stund med hvisking kommer læreren bort til meg og nikker mot rektor.
"Bli med rektor ut litt. Pakk sakene dine og bli med. Du kan ta prøven seinere" sier hun.
"Hva har skjedd?" Sier jeg urolig mens jeg pakker sammen.
"Bare bli med rektor" sier hun bestemt. Jeg nikker sakte og går bort til henne.
Hun viser meg ut døren.
"Hva skjer?" Spør jeg igjen.
"Ehm" hun rensker stemmen og kremter litt.
"det er best du setter deg ned" sier hun og drar ut stolen på kontoret sitt.
Jeg setter meg sakte ned.
"Okei! Jeg fikk nå nettopp høre at dine foreldre har havnet i en ulykke. De var i Oslo også ble en selvmordsbombe avløst. 35 personer døde og der var dessverre dem med" sukker hun.
Jeg hører ikke lenger på det hun sier. Tiden står bare helt stille. Det eneste jeg hører er frustrasjonen og tristheten inni meg som jeg vil få ut.
Hvordan kan livet snu på bare noen timer. For bare få timer siden var jeg lykkelig. Nå er jeg den minst lykkelige i hele verden.
Jeg legger hodet i hendene og begynner å hulke.
"Har du noen nærme familie?" Spør hun. Jeg rister sakte på hodet.
"Jeg har ingen" mumler jeg i mellom hulkingen.
"Du kan dra hjem hvis du vil" sier hun og legger hånden sin på min. Jeg nikker og snufser.
De neste dagene når jeg er på skolen bare går igjennom gangene som et spøkelse. Jeg bare flyr over gulvet. Folk sier hei og smiler, men jeg ser ikke på dem, jeg smiler ikke tilbake. Jeg er bare et spøkelse. Jeg ser bare rett frem, følger ikke med i timene.
I tillegg slår plutselig Tom opp, men jeg bryr meg ikke. Jeg fulgte ikke med engang på når han gjorde det. Bare at jeg ikke er meg selv og at jeg ikke er en kjæreste for han i det siste.

Etter noen måneder og igjennom sommeren startet jeg å røyke, snuse, henge med Cecca og etterhvert ble Krista en av oss.
Jeg ble mer og mer deprimert. Jeg havnet i fosterhjem etter fosterhjem til jeg fant min plass hos Tom og Siri, men jeg brydde meg ikke om dem eller.
Jeg startet å havne i slåsskamper og ble sterkere og sterkere, men ingenting betydde noe lengre. Jeg passet ikke lengre inn i skolemiljøet på skolen. Flere og flere ble redde for å komme nær meg. Ingen jenter turte å snakke med meg, bare noen gutter turte å flørte med meg. Men jeg ble ikke voldelig hvis noen flørtet med meg. Bare når noen gjorde meg sint.
Jeg satt på rommet mitt å gråt og gråt de første ukene etter foreldrene mine døde og Tom slo opp.
Alt var annerledes og alt kom alltid til å være sånn.

*************************
Hva synes folk om dette kapittelet? Et kapittel tilbake i tid der Talia var lykkelig.
Talia er på bildet btw. Det var sånn hun så ut før hun ble badgirl.