Badgirl forever

Kapittel 3:

~Will's synsvinkel~
Jeg satt med hodet i hendene å følget med på hva læreren sa. Jeg var helt borte i mine egne tanker. Det eneste jeg kunne tenke på var Talia og hennes nydelige hår og fortryllende øyne. Jeg hadde aldri sett en så perfekt jente før. Plutselig ble jeg brutt ut av dagdrømmen og jeg så opp. Ida sto å knipset foran ansiktet mitt. "Vi har matfri nå dummen" sa hun og fniste. Hun svingte på hælene så det røde håret hennes traff lyset. Jeg samlet tingene mine og fulgte etter henne. Vi gikk igjennom gangene. Plutselig hørte jeg et bråk fra kantinen. Vi gikk litt fortere og utenfor kantinen sto det mange folk i ring. Jeg kunne høre tårene til ei jente og kjeftingen til Talia. Den samme kjeftingen jeg hadde fått. Jeg hoppet litt for å se, men  fikk ikke sett noe. Jeg presset meg fram. I midten av ringen satt Talia. Oppå Anna. Jeg kjente sinnet mitt koke. Ingen kødder med søsteren min. Jeg presset meg helt fram. Jeg gikk til midten av ringen. Jeg dyttet Talia vekk fra henne. "Du kan godt kødde med meg, men ikke rør med søsteren min."
Talia så ondsinnet på meg før hun reiste seg fra gulvet. Hun kom opp mot ansiktet mitt. Hun dyttet litt i meg. "Greit. 1-0 til deg Newbie"
Hun så på meg med et drepende blikk før hun presset seg igjennom folkemengden. De 2 vennene hennes fulgte etter. Folk begynte å hviske ting som "hvordan tørr han?"
"Hvem er han?"
"Han burde passe seg"
Jeg snudde meg ned mot Anna som fortsatt lå på gulvet. Hun så redd ut. Hun hadde et lite kutt på kinnet og hun blødde litt neseblod. Jeg satte meg på huk og hjalp henne opp. "Kom. Jeg tar deg med til helsesøster." Sa jeg og tok rundt skuldrene hennes. "Takk" mumlet hun. Jeg så på folkene rundt meg som fortsatt sto i ring. "Forsvinn" sa jeg og viftet med armene. Ida var den eneste som sto igjen. "Du trenger ikke å være med"
"Veit men vil" sa Ida og smilte. Jeg smilte tilbake.
Anna gikk inn alene å jeg og Ida satt utenfor. "Hva mente hun med 1-0 til meg?" Jeg så ned på hendene mine.
Ida trakk på skuldrene. "Hun kommer hvertfall til å ta igjen for at du hjalp søsteren din"
"Ta igjen??" Jeg så sjokket og redd på henne.
Hun nikket. "Har du noen gang havnet i trøbbel med henne?"
Hun nikket fort og smilte. "De fleste har det dessverre. Noen flere enn andre."
Jeg nikket sakte. Anna kom ut. Hun hadde et lite plaster på kinnet, men neseblodet hadde stoppet. "Vi kan gå nå" sa hun og gikk mot døren.

**************
Vi gikk bortover veien hjem. "Anna hvordan havnet du i trøbbel?" Jeg så over på henne. Hun drev å sparket i en stein. "Jeg eh." Startet hun.
"Jeg sto i køen i kantina også sneik hun framover i køen også tenkte jeg meg ikke om og konfronterte hun også havnet jeg på gulvet utenfor kantina.
"Huff. Tenk neste gang da" sa jeg og lo litt.